Blod og blodprodukter

Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (AIT) har døgnvakt for transfusjonsmedisinske analyser og utlevering av blodkomponenter. Vakthavende lege ved AIT kontaktes på calling 93-2486. Utenom arbeidstid kan vakthavende lege kontaktes gjennom vakthavende bioingeniør (97-2470/ 93- 2470).

 

Foretakets rutiner for prøvetaking, bestilling og praktisk transfusjon er beskrevet i overordna prosedyrer for transfusjon i Helse Bergen. Det vises til Elektronisk kvalitetshåndbok: Felles dokumentasjon HBHF, Kjerneaktiviteter, Transfusjon.

 

Kontroll av pasient-ID og produkt skal utføres umiddelbart før transfusjon ved pasienten av to personer. Disse rutinene skal følges også når pasienten har nød-ID.

 

Transfusjonssett tilkobles umiddelbart før transfusjonen starter.

 

Pasienter må alltid observeres under transfusjon med tanke på transfusjonsreaksjoner. Puls, BT, respirasjon og temperatur kontrolleres før, under og etter transfusjon.

 

Dersom en reaksjon oppstår, STOPP TRANSFUSJONEN UMIDDELBART. Se eget kapittel om transfusjonsreaksjoner (se under).

 

Gjennomført transfusjon skal alltid rapporteres i Interinfo. Indikasjon for og effekt av transfusjonen dokumenteres i pasientens journal i DIPS. Symptomer og behandling av eventuelle transfusjonsreaksjoner skal dokumenteres i DIPS.

 

Fra AIT (Blodbanken) leveres følgende blodkomponenter:

• Erytrocyttkonsentrat (SAGM)
• Trombocyttkonsentrat (TK) – aferese eller fra flere givere
• Plasma; Virusinaktivert ferskfrosset plasma – Octaplasma
• Tørket plasma - Lyoplas
• Fullblod (blodtype O, lavtiter)

 

Følgende blodprodukter bestilles fra Sykehusapoteket på tlf. 975344, men kan leveres fra AIT utenom sykehusapotekets åpningstid:

• Protrombinkompleks (Octaplex)
• Fibrinogenkonsentrat (Riastap)
• Faktor VIII-konsentrat og von Willebrands faktor (Haemate)
• Faktor IX-konsentrat (Octanine)

 

Bestrålte blodkomponenter (erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og fullblod*) skal gis til:

• Pasient som har gjennomgått allogen eller autolog stamcelletransplantasjon det siste året, eller som skal til transplantasjon i løpet av de neste 1-2 mnd.
• Pasient som er alvorlig immunsupprimert på grunn av sykdom eller behandling (for eksempel cytostatisk behandling med purinanaloger eller immunblokkerende monoklonale antistoffer). For pasienter behandlet med purinanaloger (Fludarabin eller Cladribin) bør bestrålte produkter anvendes livslangt.
• Pasient med alvorlige immundefekter
• Pasient som mottar blodkomponent fra HLA-forlikelig giver eller fra slektninger

• Premature (vekt< 1500g), og ved intrauterin transfusjon
• *Pasienter som transfunderes med fersktappet fullblod

 

Rekvirent skal anmerke behov for bestrålt blod ved bestilling av blodkomponent i Interinfo.

 

Blødningsmonitorering

Ved blødninger vurderes pasienten klinisk, og man kontroller puls og BT regelmessig sammen med Hb og TPK.

 

TEG (Trombelastografi)

Analyse som evaluerer pasientens koagulasjonsstatus. Kan rekvireres ved blødning under pågående transfusjonsbehandling. Bestilles i DIPS, og ved rekvirering av analysen varsles AIT per telefon (972470).

 

Prøven må være mottatt på laboratoriet (AIT) innen 15 minutter.

 

Oppgi callingnr. ved varsling eller på rekvisisjon slik at svar kan ringes til rekvirent. Opplysninger om pasientens kliniske tilstand ved prøvetaking og eventuell behandling med antikoagulantia er viktig for tolkningen av resultatet.

 

Det er mulig å se forløpet av TEG-kurven direkte.

 

For vurdering av TEG-kurve kan vakthavende lege ved AIT kontaktes på 93-2486 (dagtid) og/eller 93- 2470 (hele døgnet).

A. Erytrocyttkonsentrat

Indikasjoner

• Alvorlig anemi (Transfusjonsgrense utfra klinisk vurdering av perifer oksygeneringsstatus - husk coronarstatus)
• Store akutte blødninger

 

Standarddose

Hos voksne vil 1 enhet erytrocytter gi en økning i Hb på 0,8-1,5 g/dl.

 

Hos barn vil 4 ml erytrocyttkonsentrat/kg kroppsvekt gi en økning i Hb på ca. 1,0 g/dl. Respons vurderes ved klinisk effekt og stigning i Hb tidligst 15 minutter etter transfusjon.

 

Spesielle forhold knyttet til transfusjon av erytrocyttkonsentrat

Transfusjonstid
En transfusjon med erytrocyttkonsentrat skal være avsluttet innen 4 timer etter at produktet er tatt ut av blodskap/transportkasse eller er mottatt på avdelingen.

 

Blodtyping og antistoffscreening (pretransfusjonsundersøkelse) må utføres før transfusjon. To blodtypinger (den ene kan være fra tidligere) er nødvendig for å sikre pasientens blodtype.

 

Hvis pasienten har kjent irregulært blodtypeantistoff, må det utføres forlik (ca.60 minutter). Ved nyoppdaget eller ved sjeldne/multiple antistoffer kan det ta flere timer/ eventuelt dager å skaffe til veie forlikelig blod. Husk å kontakte Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (97-2470/93- 2470) i god tid på forhånd ved behov for blodtransfusjon til pasienter med kjent erytrocyttantistoff. Erytrocyttkonsentrat er rutinemessig leukocyttredusert.

 

«Kriseblod»/ beredskapsblod

Før resultat av pretransfusjonsundersøkelse foreligger kan det på vital indikasjon utleveres erytrocyttkonsentrat av blodtype 0 RhD negativ, Kell negativ.

 

Beredskapsblod er også utplassert i Akuttmottak og på Kvinneklinikken.

 

Bruk av beredskapsblod medfører en risiko for transfusjonsreaksjon og pasienten må observeres spesielt nøye med tanke på dette.

 

Begge skjema som følger posene skal fylles ut; transfusjonsjournal scannes til DIPS og skjema for tilbakemelding leveres så raskt som mulig tilbake til AIT.

 

B. Trombocyttkonsentrat

Indikasjoner

• Blødning hvor trombocytopeni er en medvirkende årsak
• Profylaktisk til pasienter med TPK < 10 x 10⁹/l
• Ved feber og TPK < 20 x 10⁹/l
• Store akutte blødninger
• Ved blodplatedysfunksjon indusert av medikament eller ekstrakorporal sirkulasjon

 

Standarddose

1 trombocyttkonsentrat. Kan gjentas ved manglende respons.

 

Respons vurderes ved klinisk effekt og stigning i TPK 1 time etter transfusjon. Forventet økning i TPK 1 time etter transfusjon 10 - 30 x 10⁹/l.

 

Spesielle forhold knyttet til transfusjon av trombocyttkonsentrat

Transfusjonstid

Trombocyttransfusjon skal være avsluttet innen 4 timer etter transfusjonssettet er tilkoblet.

 

Trombocyttkonsentrat kan lages fra en giver (aferese) eller flere givere.

 

Ved manglende effekt av transfusjon og mistanke om blodplaterefraktæritet (HLA- eller HPA- antistoffer), kontakt vakthavende lege ved AIT.

 

Ved kjent HLA- eller HPA antistoff og manglende effekt av transfusjon må det så snart som mulig meldes fra til AIT dersom pasienten har behov for trombocyttransfusjon, da det må kalles inn givere spesielt. Det kan ta opptil flere dager å skaffe til veie HLA-forlikelig trombocyttkonsentrat. I påvente av dette kan det ved pågående blødning brukes trombocyttkonsentrat fra flere givere til pasient med HLA-antistoff.

 

C: Plasma

Indikasjoner

• Koagulopati pga. alvorlig leversvikt
• Substitusjonsbehandling ved koagulasjonsfaktormangel
• Store akutte blødninger

 

Spesielle forhold knyttet til transfusjon av plasma

Transfusjonstid

Plasmatransfusjon skal være avsluttet innen 4 timer etter transfusjonssettet er tilkoblet.

 

Tining av Octaplasma tar ca. 30 minutter.

 

Lyoplas er utplassert på enkelte avdelinger (Kvinneklinikken, Akuttmottak, Sentraloperasjon, Intensiv, mfl.) og kan tas i bruk lokalt når det ikke er tid til å vente på tining av Octaplasma. Transfusjon med Lyoplas skal settes i gang så snart som mulig etter utblanding.

 

D. Fullblod og massiv transfusjon

Indikasjoner

• Store akutte blødninger, for å sikre balansert

 

Fullblod er 1. valg ved behov for massiv transfusjon og det utleveres 4 enheter O lavtiter fullblod i massiv transfusjonspakke. Dersom det ikke er tilgjengelig fullblod i beholdning ved AIT, vil det bli levert ut komponenter i massiv transfusjonspakke; 6 enheter erytrocyttkonsentrat, 6 plasma og 2 trombocyttkonsentrat.

 

Spesielle forhold knyttet til transfusjon av fullblod

Transfusjonstid; Kan gis raskt siden det gis til blødende pasient. En transfusjon med fullblod skal være avsluttet innen 4 timer etter at produktet er tatt ut av blodskap/transportkasse eller er mottatt på avdelingen.

 

La posen ligge i transportkassen inntil det skal brukes. Dersom enheten er lagret kaldt skal det brukes blodvarmer.

 

Lavtitret fullblod av blodtype O, kan gis til alle pasienter uansett blodtype, og ved tilgjengelige RhD- negative enheter prioriteres disse til kvinner i fertil alder med ukjent eller negativ RhD-type.

 

Vurder fortløpende iv. tilskudd av kalsium (pga. citrat i blodproduktene).

 

Oppfølging av pasienten etter at fullblod er gitt

Analysepakken «massiv transfusjon» rekvireres etter at massiv transfusjon er avsluttet. Ved behov for transfusjon av erytrocyttkonsentrat etter at fullblod er gitt, skal disse være erytrocyttkonsentrat av type O inntil utredningsprøvene i analysepakken er ferdig analysert.

 

E. Koagulasjonsfaktorkonsentrater

Faktor VIII-konsentrat brukes til behandling av hemofili A, og faktor IX-konsentrat brukes til behandling av hemofili B. Se eget kapittel Behandling av akutte blødninger hos pasienter med alvorlig blødningetilstander

 

Protrombinkompleks (Octaplex, humane koagulasjonsfaktorer II. VII. IX, X) brukes til behandling av alvorlig Warfarin-indusert blødning og ved faktor VII-mangel. Hematologisk bakvakt kan kontaktes hvis det er aktuelt å bruke dette preparatet.

 

Fibrinogenkonsentrat (Riastap) brukes ved store blødninger. Brukes også hos pasienter med medfødt hypo- eller afibrinogenemi eller ved ervervet nedsatt fibrinogenmengde.

Alvorlige transfusjonsreaksjoner gir vanligvis symptom innen 10-15 minutter, men symptomer innen 6 timer etter transfusjon kan være tegn på transfusjonsreaksjon.

 

Ved mistanke om transfusjonsreaksjon skal transfusjonen UMIDDELBART STOPPES, og identiteten på blodposen og pasient kontrolleres.

 

Dersom feil blod er gitt, skal tiltak og behandling gis som ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. Sjekk også at produktet som var tiltenkt pasienten ikke er på vei til å bli gitt til en annen pasient.

 

Videre tiltak bestemmes etter individuell vurdering ved behandlende lege.

 

I tillegg utføres følgende:

• Rekvirer analysepakke for «Transfusjonsreaksjon, utredning» i DIPS.
  • Aktuelle supplerende blod- og urinprøver som må bestilles utenom; blodkultur av pasienten. Urin-Hb.
  • Rtg. thorax vurderes ved symptomer i form av dyspne eller fall i oksygenmetning.
• Kopi av utfylt transfusjonsjournal, transfusjonssett og rester av alle blodkomponenter gitt siste 6 timer sendes i retur til AIT.
• Hendelsen dokumenteres i pasientens journal og transfusjonsrapportering utføres i Interinfo.
• Alvorlige transfusjonsreaksjoner meldes på telefon til AIT, og vakthavende lege AIT kan konsulteres for vurdering av reaksjon, utredning og videre transfusjon.

 

Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon er en alvorlig, men sjelden tilstand og pasienten må observeres nøye dersom denne reaksjonen mistenkes.

 

Pasienten kan ha følgende symptomer:

• Frysninger og temperaturstigning
• Tachykardi

• Blodtrykksfall innen få minutter
• Rødflammet ansikt/blekhet
• Kvalme/oppkast/diare
• Smerter rundt infusjonssted eller i bryst/rygg/flanke/mage
• Hemoglobinuri/oliguri/anuri

 

Behandling

Det er viktig å holde høy diurese, Ringer-acetat eller NaCl-infusjon og behandling med diuretika er aktuelt, for å hindre sjokkutvikling og begrense nyreskade.

 

Væskeinfusjon må gis i et annet infusjonssett enn det som ble brukt til transfusjonen.

 

Forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon gir symptomer mer enn 24 timer og opp til 1 mnd. etter transfusjon. Vanligvis hos tidligere transfunderte pasienter. En sjelden tilstand.

 

Pasienten kan ha feber og anemi uten annen forklaring. Mild ikterus, DAT positiv. Tegn til pågående hemolyse: Forhøyet s-LD og bilirubin, nedsatt s-haptoglobin. Hemoglobinuri.

 

Febril non-hemolytisk transfusjonsreaksjon er plagsom, ikke uvanlig, men sjelden direkte farlig. Symptomer i form av frysninger/skjelvinger og ev. temperaturstigning. Blodtrykket faller vanligvis ikke og pasienten utvikler ikke hematuri.

 

Det viktigste strakstiltaket er å utelukke hemolytisk transfusjonsreaksjon.

 

Ved symptomer som ved akutt sepsis kan det være behov for å utelukke transfusjonsoverført infeksjon, særlig gjelder dette ved trombocytt-transfusjoner. Ved mistanke tas blodkultur av pasienten. Dyrkningsprøve av returnert blodpose blir tatt ved AIT.

 

Behandling

Milde isolerte febrile transfusjonsreaksjoner kan vurderes behandlet med Paracetamol 1 g po.

 

Allergiske transfusjonsreaksjoner kan variere i alvorlighetsgrad fra milde hudreaksjoner (rødme, kløe og utslett) og/eller lokalt angioødem til anafylaktiske reaksjoner som involverer sirkulasjon og/eller respirasjon.

 

Milde reaksjoner sees relativt ofte ved produkter som inneholder plasma. Alvorlige reaksjoner sees sjelden.

 

Behandling

Ved anafylaktisk reaksjon er tidlig behandling med Adrenalin viktig, se forøvrig eget kapittel om Anafylaksi. Milde allergiske transfusjonsreaksjoner kan vurderes behandlet symptomatisk med antihistaminer og eventuelt steroider. Forslag til medikamenter: Loratadin 10 mg po. Kan gjentas etter 2-4 timer. Solu-Cortef 100 mg iv og Deksklorfeniramin 5 mg im/sc. er alternativer ved manglende effekt av perorale antihistamin.

 

Premedikasjon

Hos pasienter som tidligere har hatt allergisk transfusjonsreaksjon kan man vurdere å gi premedikasjon 30-60 minutter før neste Medikamentene som er nevnt under behandling av allergisk transfusjonsreaksjon kan benyttes. Nytteverdien av premedikasjon er usikker ved tidligere milde allergiske transfusjonsreaksjoner. I første omgang bør det forsøkes antihistaminer. Ved tidligere alvorlig allergisk transfusjonsreaksjon kan man i tillegg vurdere å gi premedikasjon med steroider.

 

Transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet (TACO), gir minst fire av følgende symptom:

• Dyspne
• Tachykardi
• Forhøyet blodtrykk
• Akutt lungeødem eller forverring av lungeødem på rtg. thorax
• Symptom/funn forenelig med positiv væskebalanse

 

Ikke feber. Forhøyet proBNP støtter diagnosen.

 

Behandling

Bedret oksygenering og vanndrivende medikamenter. Kan forbygges ved å redusere transfusjonshastighet (1ml/kg/time) til pasienter med hjertesvikt. Ved tidligere TACO kan vanndrivende medikamenter vurderes som premedikasjon ved senere transfusjoner.

 

Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI) sees sjelden, kan mistenkes dersom man ikke hadde tegn til akutt lungeskade (ALI) før transfusjonen og hvor følgende er tilstede:

• Symptomdebut innen 6 timer etter avsluttet transfusjon
• Hypoksemi (PaO₂/FiO₂ < 300mgHg/O2-metning < 90 % uten oksygen/ andre kliniske tegn på hypoksemi)
• Bilaterale lungeinfiltrater på rtg. thorax
• Ingen tegn til TACO, ingen ALI

 

Behandling

Bedret oksygenering, evt. med CPAP/BiPAP i alvorlige tilfeller. Annen støttebehandling tilpasset pasientens funn og symptomer.

 

Transfusjonsassosiert graft-versus-host reaksjon er et klinisk syndrom med feber, utslett, leversvikt, pancytopeni, alvorlig diare og karakteristiske funn ved hudbiopsi som oppstår 1-6 uker transfusjon.

 

Høy mortalitet, men svært sjeldent i Norge.

 

Forebygges ved bestråling av cellulære blodkomponenter.

 

Posttransfusjonspurpura kan mistenkes ved alvorlig trombocytopeni med purpura som oppstår 5-12 dager etter transfusjon av cellulære blodkomponenter. Det kan påvises HPA-antistoffer hos pasienten. Svært sjeldent i Norge.

 

Behandling

Immunoglobuliner i høye doser iv., evt. plasmautskiftning.

 

Forebygges ved at pasienter med påvist anti-HPA1a gis cellulære blodkomponenter fra HPA1bb-giver.