Karakteristisk for EIEC er invasivitetsgenet ipaH, som også fins hos Shigella.

Folkehelseinstituttet har medisinsk mikrobiologisk referansefunksjon for tarmpatogene E. coli, inklusive EIEC.

For forekomst, inkubasjonstid, klinikk etc. se SMITTEVERNVEILEDERENs kapittel om E. coli enteritt. EIEC-infeksjon er meldepliktig til MSIS

• PASIENTRETTET: Patotype for korrekt diagnose (ICD-10 A04.2 Infeksjon som skyldes enteroinvasiv E. coli) og evt. smitteverntiltak for enkeltpasienter
• FOLKEHELSERETTET: Nasjonal epidemiologisk overvåkning inklusive utbruddsdeteksjon- og etterforskning.

Førstegangsisolater av sannsynlig EIEC skal sendes inn til FHI.

Renkultur av sannsynlig EIEC.

• Mikrobiologiske rekvisisjoner FHI: Skjemaer samleside
• Innsending av prøver til mikrobiologiske undersøkelser
• Praktisk veiledning: prøvemengde, medium, kjøling og pakking

Siden EIEC kan være vanskelig å skille fra Shigella, agglutineres EIEC mot polyvalente Shigella-antiserum. Verifisering og karakterisering av EIEC gjøres ved NGS. I enkelte tilfeller utføres i tillegg PCR med genene ipaH og lacY (lactose permease-gen, hos alle E. coli).

Ved mistanke om utbrudd, vil man vurdere å gjøre E. coli MLVA i påvente av NGS.

Helgenomsekvensering av EIEC utføres på samme måte som NGS for tarmpatogene E. coli.

PCR med påvisning av ipaH og lacY er en konvensjonell PCR (Løbersli 2016). E. coli MLVA benyttes i påvente av NGS ved utbrudd.

Isolater fryses og oppbevares i minst 10 år.

Vanligvis ca 3 uker fra mottak. Ved mistanke om utbrudd, vil svartiden kortes ned.

Analyser av tarmpatogene E. coli ved FHI er ikke akkreditert, men kvalitetssikret i henhold til ISO 17025

Faglig ansvarlig (metode)

• Polina Katsiouleri (fenotypi)
• Lin T. Brandal og Mohammed Umaer Naseer (PCR og NGS)

Medisinsk-faglig ansvarlig (kliniske vurderinger, forsvarlighet iht helselovgivningen)

• Polina Katsiouleri

SMITTEVERNVEILEDERENs kapittel om oppfølging ogs kontroll av personersom som håndterer næringsmidler.