International Association for the Study of Pain (1)
«Smerte defineres som en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med, eller ligner den som er forbundet med faktisk eller potensiell vevsskade" Ny definisjon 2020.
Smerte er dermed ALLTID en subjektiv følelse uavhengig av «størrelse» av skadene/lidelse.
I to norske studier gjennomført på Bergen legevakt/tilsvarende Skadepoliklnikken ble det påvist [2,3]:
I fagmiljøene er det i dag stor enighet om at smertebehandling skal startes ved moderat smerte, det vil si ved skår 3 på en smerteskala fra 1 til 10 der 10 er verst tenkelig smerte [4,5].
I følge JCAHO-krav (Joint Commission on Accreditation of Health Care Organizations)[6] har pasienten krav på adekvat vurdering og behandling av smerte. Det innebærer blant annet at man skal gjøre tidlig vurdering og regelmessig revurdering av smerte, og at vurdering og behandling av smerte skal journalføres [7).
Barn 0-3 år : FLACC (9,10)
Barn 3-8 år: (11-13)
Barn >8 år (15-16)
Barn med manglende språk/motorikk
Revised FLACC (r-FLACC)
Smerte hos barn (helse-bergen.no)
I fagmiljøene er det i dag stor enighet om at smertebehandling skal startes ved moderat smerte, det vil si ved skår 3 på en smerteskala fra 1 til 10 der 10 er verst tenkelig smerte (Collins et al. 1997, Jensen et al.2003)
”Sucrose is safe and effective for reducing procedural pain from single events. An optimal dose could not be identified.” Sucrose for analgesia in newborn infants undergoing painful procedures (Stevens et. al 2010)
Hudkontakt med mor under hælstikk-prosedyre reduserte skrik og grimasering (Gray et al. 2000; Johnston et al. 2003)
“If available, breastfeeding or breast milk should be used to alleviate procedural pain in neonates undergoing a single painful procedure compared to placebo, positioning or no intervention. Administration of glucose/sucrose had similar effectiveness as breastfeeding”. Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates (Shah 2009)
Det er påvist at barn som er informert om prosedyre (venøs punksjon, stikk på finger) har mindre smerte (Harrison et al. 1991, Fernald, et al. 1981)
Når man spørre direkte barnet om hva som er beste teknikken for å hindre smerte, er det å gi opplysninger om grunnen, teknikken og forløpet av prosedyre (Caty S et al .1997)
Vi har utviklet et smertebehandling verktøy som kalles Smertepyramide 2020.pdf Den gir en oversikt over smertelindrende medisiner som kan brukes ved SKOT ift vekten i en akutt situasjon.
Man kan bruke i tillegg noe topikal smertelindring (Xylocain gel/Spray, Emla) og eventuelt infiltrasjonanestesi eller hematomanestesi med Lidocain uten eller med adrenalin.
Bør stå i minst 60 minutter (1-5 timer)
Kontraindikasjoner: Hypersensitivitet for lokalanestetika av amidtype eller for andre komponenter i kremen. Medfødt eller idiopatisk methemoglobinemi eller glukose-6-fosfat-dehydrogenasefeil, da disse pasientene er mer utsatt for legemiddelindusert methemoglobinemi.
Bivirkninger: vasokonstriksjon eller vasodilatasjon i behandlet hudområde. Disse reaksjonene kan observeres som hhv. blekhet og rødme (erytem) i huden. Methemoglobinemi hos barn. Sjeldne tilfeller purpurlignende eller petekkial, er rapportert, spesielt etter lengre applikasjonstid hos barn med atopisk dermatitt eller mullusca contagiosa. Irritasjon på cornea. Lokalanestetika kan i svært sjeldne tilfeller gi opphav til allergiske reaksjoner (i alvorligste tilfelle anafylaktisk sjokk).
1 g gel inneholder 20 mg lidokain. Doseres etter behov. Barn < 12 år: 1-2 ml, > 12 år: 2-3 ml (Se kontraindikasjon og bivirkninger under). Anslagstid: 5-10 minutter.
1 dose tilsvarer 10 mg. 1-2 doser sprayes direkte på stedet som skal bedøves. Barn < 12 år: maks 3 mg/kg/dose, i larynx og trakea maks 1,5 mg/kg/dose (Se kontraindikasjon og bivirkninger under). Anslagstid på slimhinner: 1-3 minutter. Virketid på slimhinner: 10-15 minutter.
Indikasjon: behov for bedøvelse lokalt, ledningsanestesi, nerveblokkade
Form: injeksjon s/c med eller uten adrenalin
Kontraindikasjoner: Alvorlig sjokk, hjerteblokk, lokale infeksjoner i injeksjonsområdet. Hypersensitivitet for lokalanestetika av amidtypen eller for noen av innholdsstoffene, f.eks. metylparahydroksybenzoat.
Bivirkninger: Det er vanskelig å skille bivirkningene fra de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i blodtrykk, bradykardi, direkte påførte tilfeller (f.eks. nerveskade) eller indirekte påførte (epidural abscess) ved nålestikk. Vanlige: Kvalme, oppkast, bradycardi, hypertensjon, hypotensjon, parestesi, svimmelhet; Mindre vanlige: Tegn og symptomer på CNS-toksisitet (kramper, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusi, synsforstyrrelser, skjelving, tinnitus, dysartri, nedsatt CNS-funksjon); Sjeldne: Arytmi, hjertestans, Allergiske reaksjon, anafylaktisk sjokk. Araknoiditt, nevropati, skade i perifer nerve, Diplopi.
Ved overdose: Se prosedyre for behandling av LAST
Se egen Prosedyre for lokal anestesi - tabell v2.pdf
HUSK ! Advar pasienten om "rebound" smerte når bedøvelse går ut og viktighet for smertelindring.
Indikasjoner: Korttidsvirkende søvninduserende legemiddel. Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokalanestesi. Anestesi: Premedikasjon før innledning av anestesi. Sedasjon på intensivavdelinger.
Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler: Dosen reduseres ved lever- eller nyresvikt. Dosen reduseres 25-30 % ved kombinasjon med andre CNS-depressiva. Medikamentet kan gi narkose med fare for aspirasjon og respirasjonsstans ved høy dosering.
Bivirkninger: Kvalme og oppkast. Respirasjonsdepresjon og larynxspasme. Midazolam svir i nesen, og bør erstattes av bukkal administrering.
Dosering :
Indikasjoner: Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokalanestesi. Anestesi: Premedikasjon før innledning av anestesi. Sedasjon på intensivavdelinger.
Rektalløsning gir raskt innsettende effekt og kan være et alternativ for barn som ikke kan innta noe per os. Tid til maksimal effekt ved ulike administrasjonsformer: Intravenøst 8 minutter, rektalløsning 10 minutter, per oralt 50-80 minutter og stikkpiller 1,5 timer.
Smertestillende/beroligende og generelt alle medisiner som skal gis til barn under 18 år, skal registreres på ordinasjonsark med dobbeltkontroll.
Smerte skal re-evalueres med samme smerteskala som initialt innen 30 minutter etter at smertelindring er gitt.
Målet er å få en smerte under 3 eller en reduksjon av smerte med 3 poeng.
Dette skal dokumenteres i journal.
Ditt barn / Du har vært behandlet ved Skadepoliklinikken i dag. Når man skader seg, er det naturlig å oppleve en del smerte. Smerte bør ikke hindre deg/ditt barn til å ha vanlige aktivitet: Hvis du/ditt barn ikke får sove, eller ikke få andre fokus enn smerte, da bør man behandle smerte.
I en akutt situasjon og ved besøk hos oss, kan det være behov for å lindre smerte, men når du/ditt barn er ferdig hos oss, kan det hende at smerte fortsetter: da er det viktig å følge rådene fra oss om å holde skadet området høyt, å holde bevegelse i fingre eller tærne mm. Hvis smerte hindrer deg/ditt barn til å gjøre de riktige øvelser eller å holde deg/seg i riktig stilling, skal du/ditt barn behandle smerte med smertestillende.
Det finnes Paracet®, Ibux®, Nurofen® med doser som er tilpassende vekten for det er vekten som er viktigst, ikke alderen. Hos alle de små, bør man ikke vente at smerte kommer tilbake før man gi smertestillende på nytt.
Stikkpiller er en dårlig løsning når barn kan drikke eller spise, for dosen som taes opp av kroppen er veldig varierende. Brusetabletter eller smeltetabletter virker raskest.
Paracet® skal være første valg, ibux® ELLER Nurofen® andre valg. Ibux og nurofen skal ikke brukes samtidig.
Her får du 4 måter til å dele ut medisiner ila dagen.
Paracet, ibux eller nurofen bør ikke brukes i fulle doser i mer enn 7 dager.
Det er forventet at "hovedsmerte" etter skade skal forbedres innen 3-4 dager (men kan vare på en betydelig lavere nivå noe lengre). Hvis ikke eller hvis det blir behov for sterke smertelindring, ta kontakt igjen.
God bedring !