Blodtyping

Utføres sammen med antistoffscreening i følgende tilfeller:

• forut for alle blodtransfusjoner
• i situasjoner der det forventes at pasienten kan få behov for blodtransfusjon
• hos gravide

Utføres kun som typing i tilfeller der en person har behov for å dokumentere sin blodtype.

Prøvemateriale:
6 ml EDTA-blod

Merking av prøven:
Prøvene skal merkes med fullt navn og alle 11 siffer i fødselsnummeret.

Dette kontrolleres slik:
Inneliggende pasienter: Fødselsnummer sjekkes mot pasientens armbånd og/eller pasienten oppgir navn og fødselsnummer selv.
Ved poliklinisk prøvetaking hvor identifikasjonsarmbånd ikke er tilgjengelig, må pasienten identifisere seg ved å oppgi navn og fødselsnummer selv, eller vise legitimasjon.

Unntatt fra kravet om fødselsnummer er personer som nylig har kommet til landet og ikke er tildelt personnummer. Da godtas navn og fødselsdato. I disse tilfellene skal det opplyses på rekvisisjonen at pasienten ikke har personnummer/D-nummer.

Den som tar prøven skal kvittere på at navn og fødselsnummer er kontrollert ved å skrive sine initialer på navneetiketten på prøverørene.

Prøvetaking ved transfusjoner:
Ved prøvetakingen må den som tar prøven være 100 % sikker på pasientens identitet.
Sørg for at blodprøven omgående sendes til nærmeste blodbank.

Før transfusjon av erytrocyttkonsentrat skal pasienten

• være ABO og Rh-typet i minst to prøver tatt på forskjellig tidspunkt.
  Kontakt blodbanken for data omkring pasienten.
• ha en gyldig antistoffscreening.
  Det vil si: Prøven må tas tas tidligst 4 døgn før pasienten skal ha transfusjon, og helst senest 2 døgn før transfusjonen. Se Antistoffscreening

Før transfusjon av trombocyttkonsentrat (blodplater) skal pasienten

• være ABO og Rh-typet i minst to prøver tatt på forskjellig tidspunkt.
  Kontakt blodbanken for data omkring pasienten.

ABO-systemets antigener finnes på erytrocytter og på de fleste kjerneholdige celler. Et individ har enten A eller B-antigenet (blodtype A eller B), begge antigenene (blodtype AB) eller ingen av dem (blodtype O). Man har naturlig forekommende antistoffer mot det eller de antigenene man selv mangler. De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet er ofte biologisk aggressive. Derfor skal det alltid være ABO-forlikelighet ved transfusjon.

Rh-systemets antigener finnes bare på erytrocytter. Det er mange antigener i Rh-systemet, men til vanlig typer man bare på D-antigenet, som er det sterkeste antigenet i systemet (dvs. det antigenet som oftest gir opphav til dannelse av antistoff), og det viktigste blodtypeantigenet utenom ABO-systemet. Alle som har D-antigenet kalles Rh positive. Alle som mangler D-antigenet kalles Rh negative. Antistoff mot D-antigenet (anti-D) er ikke naturlig forekommende hos Rh-negative individer, men vil først opptre etter immunisering.
ABO og RhD-typing hører alltid sammen.

Forventet svartid for inneliggende pasienter:

For pretransfusjonsundersøkelser gjelder følgende:

* Gjelder ikke ved positiv antistoffscreening. Da kan tiden det tar å få svar variere fra 1,5 timer til dager, avhengig av hvilket antistoff som påvises ved antistoffidentifiseringen. Antistoffidentifisering påviser eventuelle irregulære erytrocyttantistoffer av betydning for transfusjonen. Rekvirenten informeres ved positiv antistoffscreening.

Målemetode:
Analysen foregår ved hjelp av agglutinasjonsteknikk.

Utføres av:
Alle blodbankene i Vestre Viken HF