Kortisol

Kortisol er det viktigste glukokortikoidhormon hos mennesket. Det dannes normalt 30–90 mmol kortisol i binyrebarkens zona fasciculata og zona reticularis per dag. Utskillelsen styres av hypofyseforlappen via adrenokortikotropt hormon (ACTH). Ca. 90 % av kortisol i blodet er bundet til plasmaproteiner, i første rekke kortikosteroidbindend globulin (CBG), også kalt transkortin, mens ca. 8 % er bundet til albumin og 1–2 % er fritt. Fritt kortisol er den biologisk aktive fraksjonen. Kortisols effekter i organismen er mange, bl.a. økt glykogenolyse og glukoneogenese i leveren og økt glukosekonsentrasjon i blodet, økt proteinnedbryting, hemmet opptak av aminosyrer og redusert proteinsyntese i perifere vev som muskulatur, hud og skjelett. Spesielt bør nevnes kortisols betydning for kroppens reaksjoner på stress. I høye konsentrasjoner har kortisol en rekke andre effekter på organismen, bl.a. endret fettfordeling, antiinflammatorisk, immunsuppressiv og antiallergisk effekt. Se også Kortisol, Spytt og Kortisol, U.

Alternative navn

Substans F, 11b, 17a, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon eller binyrebarkinsuffisiens. Utredning av enzymdefekt i steroidsyntesen hos barn.

Bestemmelse av kortisol i serum gjøres også i forbindelse med stimulasjons- og suppresjonstester. I tillegg til måling av s-kortisol er bestemmelse av fritt kortisol i urin og spytt av stor verdi, spesielt ved diagnose av binyrebarkhyperfunksjon.

Prøve både morgen (kl. 07–09) og kveld (kl. 18–21) er viktig for å se om døgnvariasjonen er opprettholdt. Analyse av kortisol i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi. Prøvetakingstidspunktene oppgis på rekvisisjonen.

Pasientforberedelse
Unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Syntetiske steroider skal seponeres senest 12 timer før prøvetaking.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)

Prøvetaking

Serumrør med gel

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskap: 14 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI Elverum

Dersom ACTH bestilles samtidig vil både kortisol og ACTH bli sendt til Hormonlaboratoriet Aker sykehus, OUS, for analysering. Se Kortisol i serum, Hormonlaboratoriet (Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS)

Analysekode

KORT

Utføres

Hverdager

Laboratoriet benytter Abbott Alinity som analysemetode og referansegrensene er basert på det.

Barn har døgnvariasjon fra 1 måneds alder.

Hos voksne er kveldsverdien < 50 % av morgenverdien.

Høye verdier opptrer ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom), samt ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom) eller ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon. Ulike former for «stress» kan være årsak til kortisoløkning i serum, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger. Graviditet og østrogener (f.eks. bruk av p-pille) øker konsentrasjonen av transkortin (kortikosteroidbindende globulin) i plasma og dermed totalkonsentrasjonen av kortisol.

Lave verdier sees ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt og ved bruk av syntetiske glukokortikoider. Pasienter kan ha normalt kortisolnivå i serum og likevel ha partiell binyrebarksvikt eller hypofysesvikt. Ved berettiget klinisk mistanke bør en stimulasjonstest utføres.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon