Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det består av 3 par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Omdannelsen av fibrinogen til fibrin skjer i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til løselig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av uløselig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden. Fibrinogen er et akuttfase-protein. Konsentrasjonen øker innen 24 timer og er maksimal 3-4 døgn etter at inflammasjonen begynte. I ukompliserte tilfeller bruker normalisering av fibrinogen å finne sted etter 3-4 uker.
Trådstrukturen er en viktig faktor for proteinets tendens til å aggregere partikler. I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av fibrinogen, f. eks ved betennelsestilstander. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir en høy senkningsreaksjon (B-SR).
Mistanke om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC) og andre tilstander med økt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Blødningstilstander uten kjent årsak. Kontroll av fibrinolytisk (trombolytisk) behandling.
Prøvemateriale
Citrat-plasma
Prøvetaking:
1 citrat-rør m/blå kork. Røret fylles helt til angitt volum.
Unngå langvarig stase
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.
Prøven sentrifugeres raskt etter prøvetaking ved 2000 - 2500 g i 10-15 minutter, eventuelt ved 4000 g i 5 minutter.
Prøver som er tatt i primærhelsetjenesten: citrat-plasma pipetteres over i plastrør for innsending til sykehuslaboratoriet. Husk å merke røret med prøvemateriale: citrat-plasma.
Citratrøret må være helt fylt
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.plasma
Holdbarhet og oppbevaring
Romtemperatur: 48 timer. Gjelder for både avpipettert citrat-plasma og i sentrifugert prøve oppbevart på blodlegemer.
Oppbevares 2 dager på laboratoriet
Analysen utføres ved:
Medisinsk biokjemi, SI
Analysekode
FIBR
Utføres
Øyeblikkelig hjelp
Daglig
Kvinner og menn: 1,7-4,0 g/L
Referanseverdi er basert på metode.
Lave verdier (ev. normal verdi ved pågående inflammasjon/akuttfase): Økt forbruk av fibrinogen, som f.eks. ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi). Ved dysfibrinogenemi (redusert funksjon av fibrinogen) vil fibrinogen (Clauss metode) som oftest være redusert.
Høye verdier: Inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase) og graviditet. Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrotisk syndrom kan forårsake meget høye konsentrasjoner.
Feilkilder
Ved behandling med dabigatran kan enkelte fibrinogenreagenser gi falsk lave verdier (reagenser med relativt lave trombinkonsentrasjoner), og disse reagensene bør derfor unngås. Fibrinogenmålingen påvirkes ikke ved bruk av faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban, edoxaban).
se tabell Analytisk og biologisk variasjon