Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.
Anbefalingen gjelder pasienter med kompliserte odontogene infeksjoner.
Kirurgisk intervensjon er oftest nødvendig. For nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner i hode-hals-regionen, vises til anbefaling om nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 7 døgn
Metronidazol
Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.
Benzylpenicillin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Metronidazol
Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.
Benzylpenicillin
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Metronidazol
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Benzylpenicillin
Endret dosering.
Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.Benzylpenicillin
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Benzylpenicillin
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Klindamycin
Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Klindamycin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Klindamycin
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Piperacillin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Piperacillin
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Piperacillin
Endret dosering.
Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.Piperacillin
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Piperacillin
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Meropenem
Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.
Meropenem
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.
Meropenem
Endret dosering.
Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.Meropenem
Karbapenemer kan brukes ved penicillin- og cefalosporin straksallergi. Ved sikker karbapenem straksallergi skal karbapenemer ikke benyttes. Bruk retningslinjens alternative antibiotika.
Kontakt allergolog ved spørsmål.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Metronidazol
Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.
Fenoksymetylpenicillin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Metronidazol
Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.
Fenoksymetylpenicillin
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Fenoksymetylpenicillin, Metronidazol
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Fenoksymetylpenicillin, Metronidazol
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Fenoksymetylpenicillin
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Fenoksymetylpenicillin
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Klindamycin
Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Klindamycin
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Klindamycin
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:
Det finnes konsensusrapporter fra ekspertpanel for antibiotikabehandling ved ukompliserte endodontiske infeksjoner (hovedsakelig oral behandling) utenfor sykehus (Galler et al., 2016; Segura-Egea et al., 2018). Imidlertid mangler dette for de mest kompliserte infeksjonene med odontogent opphav. Japanske retningslinjer er derimot tilgjengelig, men lite relevante i forhold til behandlingsvalg i Norge (The 2016 JAID/JSC guidelines for clinical management of infectious disease-Odontogenic infections, 2018)
Behandlingsvalg: Over 90% av kompliserte infeksjoner i hode-hals regionen har odontogent opphav (Weise, Naros, Weise, Reinert, & Hoefert, 2019). Infeksjonene er ofte polymikrobielle med både grampositive, gramnegative og hovedvekt av anaerobe mikrober (Segura-Egea et al., 2018). Empirisk behandling må dekke for de hyppigste påviste mikrobene, orale streptokokker og Prevotella species (Døving, Handal, & Galteland, 2020; Weise et al., 2019). Andre mikrober som kan være utgangspunkt for alvorlige infeksjoner og multiple abscesser i hode-halsregionen er Peptostreptokokker, Fusobacterium nucleatum og Actinomyces species (Willberg, Valimaa, Gursoy, & Kononen, 2015). Andre mikrober, inkl. fattigforgjærende gramnegative staver (inkl Pseudomonas aeruginosa), kan forekomme, spesielt hos immunsvekkede.
Resistensforhold: Streptokokker gruppe A, C og G er gjennomgående penicillinfølsomme (Skov Simonsen, Salvesen Blix, Grave & Urdahl, 2019). For viridans-streptokokker finnes det ikke relevante nyere studier som omtaler penicillinfølsomhet, men i henhold til to eldre nordiske studier er 80% fullt følsomme, og <5% resistente mot penicillin (Simonsen et al., 2004; Westling et al., 2006). Det finnes ingen nasjonal kartlegging eller overvåking av anaerobe infeksjoner i Norge. To norske studier rapporterer anaerobe resistensforhold i blodkulturisolater (Handal, Bakken Jørgensen, Smith Tunsjø, Johnsen, & Leegaard, 2015; Kommedal, Nystad, Bølstad, & Digranes, 2007). Anaerobe patogener fra blodkultur ble tatt inn i 2014 utgaven av NORM/NORM-VET (Skov Simonsen & Urdahl, 2015). Studiene gjort ved Haukeland Universitetssjukehus og Akershus universitetssykehus er i overensstemmelse med en rekke internasjonale studier (Cooley & Teng, 2019). Følsomheten for metronidazol og karbapenemer er gjennomgående høy, også for piperacillin-tazobactam. Det er en generelt økende forekomst av høygradig klindamycin-resistens og bredspektret betalaktamresistens (penicilliner og cefalosporiner) som kan oppheves med betalaktamaseinhibitor. I norsk behandlingstradisjon har de fleste infeksjonene som behandles på vanlig sengepost blitt vellykket behandlet med intravenøst benzylpenicillin og metronidazol (Løes & Moen, 2010).
Behandlingsvarighet: Vi har ikke funnet kontrollerte studier som sammenlikner kort og lang behandlingsvarighet.