Magnesium

Magnesium er et essensielt spormetall. Hos en voksen person inneholder kroppen omkring 25 g magnesium. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært. Etter kalium er magnesium det dominerende intracellulære kation og bare ca. 1 % av total mengde finnes ekstracellulært. I plasma er 30-35 % av magnesium proteinbundet, hovedsakelig til albumin. Den nevromuskulære transmisjonen påvirkes av magnesiumioner på samme måte som av kalsiumioner. Balansen mellom intra- og ekstracellulært magnesium påvirkes av pH og syre/base-status tilsvarende som for kalium (1,2).

Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Av et daglig inntak på 10-20 mmol magnesium blir omtrent 1/3 absorbert. En større andel kan bli absorbert hvis inntaket er lavere. Magnesium utskilles i urinen etter glomerulær filtrasjon, vanligvis reabsorberes omkring 96 % av dette i tubuli. Ved magnesiummangel øker reabsorpsjonen til mer enn 99 %. Økt aktivitet av PTH øker reabsorpsjonen av magnesium, mens økt s-kalsium, økt natriurese (diuretika) og alkohol hemmer reabsorpsjonen.

Magnesiummangel kan føre til tretthet, muskelsvakhet, tetani, kramper og hjerterytmeforstyrrelser. Hypomagnesemi kan medføre hypokalemi og hypokalsemi som ikke responderer på behandling før magnesiummangelen er korrigert. Magnesiumkonsentrasjonen er redusert ved overvekt, diabetes og hypertensjon, og magnesium har blitt foreslått som en markør for metabolsk syndrom. Hypermagnesemi kan medføre forlenget atrioventrikulær ledningstid, lammelser, og hjerte- og respirasjonsstans.

Mistanke om magnesiummangel, for eksempel malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig parenteral ernæring, langvarig diaré eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, hjerterytmeforstyrrelser, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling.

Mistanke om magnesiumoverskudd, for eksempel akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparinplasma)

Prøvetaking:

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase og hemolyse

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i 30 minutter og sentrifugeres deretter raskest mulig.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring:

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

MG

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Høye verdier

Nyresvikt. Addisons sykdom, hypotyreose, litiumbehandling, melk-alkali-syndromet, hyperparatyreoidisme.

Lave verdier

Alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk alkoholisme. Bruk av diuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparatyreoidisme, langvarig diaré, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser s-magnesium samme forløp som s-kalium: initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

Feilkilder

Hemolyse gir falskt høy s-magnesium.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon