Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner

20.12.2022Versjon 1.0

Anbefaling 

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Behandling 

Anbefalingen gjelder pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner.

Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er livstruende tilstander med raskt progredierende nekroseutvikling og ofte sepsis. Rask diagnostikk og behandling er viktig for å redusere mortalitet og morbiditet.

Kontakt kirurg for rask kirurgisk eksplorasjon og eventuelt fjerning av devitalisert vev.

Blodkulturer tas før oppstart av antibiotika.

Ved septisk sjokk og mistanke om streptokokkinfeksjon gis immunglobulin i tillegg til antibiotikabehandlingen, se «Praktisk».

Behandlingsvarighet: til 2-3 dager etter feberfrihet og avsluttet kirurgi.

Standardbehandling - Empirisk regime ekstremiteter

  • Benzylpenicillin iv 2.4 g x 6
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
  • + Gentamicin iv 6 mg/kg x 1
Spesielle hensyn
Amming

Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Gravid

Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Nedsatt nyrefunksjon

Benzylpenicillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.

For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Penicillin bivirkning

Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Standardbehandling - Empirisk regime abdomen, anogenitalt, hode/hals-region

  • Piperacillin og tazobaktam iv 4000/500 mg x 4
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Behandlingsalternativer

Ved kontraindikasjon mot aminogkykosider

  • Piperacillin og tazobaktam iv 4000/500 mg x 4
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Ved risiko for ESBL-produserende mikrober

  • Meropenem iv 1 g x 3
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Meropenem

Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Meropenem

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin straksreaksjon

Meropenem

Karbapenemer kan brukes ved penicillin- og cefalosporin straksallergi. Ved sikker karbapenem straksallergi skal karbapenemer ikke benyttes. Bruk retningslinjens alternative antibiotika.
Kontakt allergolog ved spørsmål.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Ved penicillinallergi, ikke straksallergi

  • Cefotaksim iv 2 g x 3
  • + Metronidazol iv 1.5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av Metronidazol iv 1 g x 1
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefotaksim

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin, Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Klindamycin, Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Cefotaksim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Ved penicillin straksallergi, infeksjon i ekstremiteter

  • Klindamycin iv 900 mg x 3
  • + Gentamicin iv 6 mg/kg x 1
Spesielle hensyn
Amming

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Gravid

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Nedsatt nyrefunksjon

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.

For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Ved penicillin straksallergi, infeksjon abdomen, anogenitalt, hode/hals-region

  • Klindamycin iv 900 mg x 3
  • + Gentamicin iv 6 mg/kg x 1
  • + Metronidazol iv 1.5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av Metronidazol iv 1 g x 1
Spesielle hensyn
Amming

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Gravid

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Nedsatt nyrefunksjon

Klindamycin, Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.

For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Klindamycin, Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Streptokokkinfeksjon

  • Benzylpenicillin iv 2.4 g x 6
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Benzylpenicillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Polymikrobiell infeksjon

  • Piperacillin og tazobaktam iv 4000/500 mg x 4
Spesielle hensyn
Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Clostridial myonekrose (gassgangren)

  • Benzylpenicillin iv 2.4 g x 6
  • + Klindamycin iv 900 mg x 3
Spesielle hensyn
Amming

Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Gravid

Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Nedsatt nyrefunksjon

Benzylpenicillin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Vibrio eller shewanellainfeksjon

  • Cefotaksim iv 2 g x 3
  • + Doksysyklin iv 100 mg x 2
Spesielle hensyn
Amming

Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Doksysyklin

7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.

Gravid

Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Doksysyklin

Til og med 14. svangerskapsuke kan tetracykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksycyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefotaksim

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Doksysyklin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Cefotaksim

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Tillegg immunglobuliner ved streptokokkinfeksjon og septisk sjokk

    Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

    • Etiologi og risikofaktorer ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner:
      • Infeksjon med utgangspunkt abdomen, anogenitalt og hode/hals-region: Polymikrobielle infeksjoner (type 1-infeksjon) med anaerobe, gramnegative stavbakterier og non-gruppe A streptokokker. Oppstår oftest hos eldre med komorbiditet som diabetes mellitus, perifer karsykdom, kronisk nyresykdom, leversykdom eller immunsuppresjon. Fourniers gangren er en type 1 infeksjon som rammer genitalia og perineum.
      • Infeksjon med utgangspunkt ektstremiteter og truncus: monomikrobielle infeksjoner (type 2-infeksjon), som oftest gruppe A streptokokker, sjeldnere andre beta-hemolytiske streptokokker. Gule stafylokokker sin rolle er omdiskutert. Kan ramme pasienter i alle aldersgrupper uten spesielle risikofaktorer. Hematogen spredning eller inngangsport fra synlige eller ikke synlige sår i huden.
      • Andre: sjeldne monomikrobielle infeksjoner med bakterier som Vibrio vulnificus, Shewanella putrifaciens, Aeromonas hydrophila (type 3-infeksjoner). I Norge er det sett utbrudd med vibrio og shewanella som har rammet pasienter som har badet med åpne sår i sjøvann ved høye badetemperaturer.
      • Gassgangren kategoriseres også som en type 3 infeksjon og er en livstruende tilstand med raskt progredierende sepsis og nekroseutvikling i skjelettmuskulatur. Forårsaket av Clostridium spp., primært C. perfringens (traumatisk) eller C. septicum (spontant, hematologisk utsæd fra tarm, forbundet med nøytropeni/GI-cancer).
    • Tilstander/ faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av akutt nyreskade hos pasienter med sepsis hvor man bør utvise forsiktighet med bruk av aminoglykosider:
      • Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter, organtransplanterte.
      • Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.
    • Vurdering av risiko for infeksjon med ESBL eller andre multiresistente bakterier:
      • Pasienter med kjent kolonisering/ infeksjoner med multiresistente mikrober siste 12 måneder (for eksempel ESBL-produserende Enterobacterales) antas å ha høy risiko.
      • Nylig bredspektret antibiotikabehandling, langvarig sykehusopphold og omfattende abdominalkirurgi kan gi økt risiko.
      • Lokale resistensforhold vektlegges.
      • Reiseaktivitet til land med høy forekomst av slike mikrober kan også vektlegges.
    • Ved kritisk syke pasienter vurder å benytt doseringer for piperacillin/tazobactam og meropenem som ved septisk sjokk.
    • Klindamycin som toksinhemmer gis til alle empirisk og ved påvist gruppe A streptokokk-infeksjoner eller clostridie-infeksjoner.
      • Toksinfrigjøring er sentralt i patogenesen ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner forårsaket av streptokokker, stafylokokker og clostridium spp.(gassgangren).
      • Klindamycin hemmer toksinproduksjon, men er et bakteriostatisk middel. Betalaktam gis i tillegg for mer effektivt bakteriedrap.
      • Klindamycin kan seponeres etter noen dager når pasienten er stabilisert.
    • Tillegg av immunglobuliner ved gruppe A streptokokkinfeksjon og septisk sjokk:
      • Immunglobuliner er anbefalt i flere retningslinjer hos pasienter med septisk sjokk forårsaket av gruppe A streptokokker.
      • Vanlig dosering: IVIG iv 1 g/kg x 1 første døgn, deretter iv 0,5 g/kg x 1 døgn 2 og 3, men lavere doser kan gi tilstrekkelig effekt.
    • Mikrobiologisk diagnostikk:
      • Blodkulturer og dyrkningsprøver fra evt. sår/inngangsporter.
      • Kirurgisk eksplorasjon ved sterk mistanke med vevsprøver til umiddelbar mikroskopi og dyrkning.
      • Aspirat har lav sensitivitet og bør ikke forsinke kirurgi
      • Streptokokk A agglutinasjonstest (hurtigtest) av sårvæske/vev.
    • Dosering og evaluering av antibiotikabehandling
      • Aminoglykosider gis så kort tid som mulig, behandling utover 2-3 døgn øker faren for toksisitet. For gentamicin måles serumkonsentrasjon daglig hos kritisk syke pasienter og doser justeres deretter.
      • Antibiotikabehandlingen vurderes daglig og justeres etter dyrkningsresultat og resistensbestemmelse.
    • Antibiotika gis i 2-3 dager etter avsluttet kirurgi, forutsatt feberfrihet og klinisk bedring.
    • Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

    Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

    Sammendrag

    Anbefalingene er basert på nordiske og relevante internasjonale retningslinjer (Steven & Baddour, Keerasuntornpong, 2022; Necrotising fasciitis 2021; Sartelli et al., 2022; D.L. Stevens & Baddour, 2021; D. L. Stevens et al., 2014; D.L. Stevens & Bryant, 2020). En nylig publisert oversiktsartikkel er benyttet som supplement (Hua et al., 2022)

    Antibiotikavalg:

    • Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner kan forårsakes av en rekke mikrober og empirisk behandling må være bredspektret og inkludere dekning mot betahemolytiske streptokokker, S.aureus, Enterobacterales og anaerobe.
    • Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for å foretrekke ett spesifikt antibiotikaregime. Retningslinjer fra andre land gir ulike anbefalinger, men disse er ikke underbygget med studier av antibiotikabehandling ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner
    • En metaanalyse som sammenliknet ulike antibiotikaregimer ved ikke-nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner fant ingen forskjeller i effekt (Brindle, Williams, Barton, & Featherstone, 2019). Resultatet kan antas å ha en viss overføringsverdi til nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner (Oppegaard & Rath, 2020)
    • Det anbefalte regimet med penicillin og gentamicin i kombinasjon med klindamycin dekker de fleste aktuelle mikrober og har vært anbefalt i nasjonale retningslinjer i mange år. De fleste pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon har ledsagende sepsis. Kombinasjonsbehandling med penicillin og gentamicin er anbefalt som førstevalg ved sepsis og nærmere begrunnelse for dette valget finnes i sepsiskapittelet. I Danmark anbefales et mer brespektret regime med meropenem i kombinasjon med klindamycin (Knudsen et al., 2018). En stor skandinavisk prospektiv kohortstudie av pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon fant ikke forskjeller i mortalitet mellom Norge og Danmark (Madsen et al., 2019). Det anbefalte empiriske regime for polymikrobielle infeksjoner med piperacillin/tazobactam pluss klindamycin gir bedre anaerob dekning og anbefales for infeksjoner med utgangspunkt abdomen, anogenitalt eller hode/hals-region.
    • Sjeldne mikrober som Vibrio vulnificus er endemisk i Øst-Asia (Hsiao, Chang, Huang, Chen, & Fann, 2020), men insidensen øker i andre geografiske regioner (Baker-Austin & Oliver, 2018). Et utbrudd med vibrio og shewanella i Norge i 2018 gjør det påkrevd med årvåkenhet også overfor disse mikrobene (Naseer et al., 2019).
    • Klindamycin er en proteinsyntesehemmer som er vist å hemme toksinfrigjøring ved gruppe A streptokokkinfeksjoner både in vitro og in vivo (Oppegaard & Rath, 2020). Klindamycin er også vist å hemme superantigenproduksjon ved infeksjoner med S.aureus in vitro og i dyrestudier, men kliniske studier mangler og tillegg av klindamycin ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner med stafylokokker er ikke anbefalt i sentrale retningslinjer (Necrotising fasciitis 2021; D. L. Stevens et al., 2014)

    Immunglobuliner:

    • Den eneste randomiserte studien som er utført på immunglobuliner ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner fant ingen effekt (Madsen et al., 2017).
    • Immunglobuliner er imidlertid assosiert med økt overlevelse i flere observasjonsstudier. En metaanalyse fant signifikant redusert dødelighet dersom immunglobuliner gis ved invasive gruppe A streptokokkinfeksjoner, inkludert nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner, komplisert av sjokk(Parks, Wilson, Curtis, Norrby-Teglund, & Sriskandan, 2018).
    • Det er ingen entydig anbefaling om immunglobuliner i innhentede retningslinjer, men immunglobuliner anbefales til kritisk syke pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon forårsaket av gruppe A streptokokker i nyere kunnskapsoppsummeringer (Necrotising fasciitis 2021; D.L. Stevens & Baddour, 2021).
    • Vi har oppgitt vanlig dosering slik det fremkommer i retningslinjer og norske metodebøker. En nordisk studie tyder imidlertid på at en lavere fiksert dose på iv 25 g x 1 i 3 dager gir tilstrekkelig effekt(Bergsten et al., 2020).

    Behandlingsvarighet:

    • Det finnes ingen studier som har undersøkt optimal behandlingsvarighet ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner. En pragmatisk erfaringsbasert tilnærming er valgt i de fleste retningslinjer der antibiotika anbefales inntil kirurgisk debridement ikke lenger er nødvendig, pasienten er hemodynamisk stabil og har vært feberfri i 2-3 døgn (Necrotising fasciitis 2021; Sartelli et al., 2022; D.L. Stevens & Baddour, 2021; D. L. Stevens et al., 2014)

    Referanser 

    Baker-Austin, C., & Oliver, J. D. (2018). Vibrio vulnificus: new insights into a deadly opportunistic pathogen. Environmental Microbiology, 20(2), 423-430.
    Brindle, R., Williams, O. M., Barton, E., & Featherstone, P. (2019). Assessment of Antibiotic Treatment of Cellulitis and Erysipelas: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Dermatology, 155(9), 1033-1040.
    Hsiao, C. T., Chang, C. P., Huang, T. Y., Chen, Y. C., & Fann, W. C. (2020). Prospective Validation of the Laboratory Risk Indicator for Necrotizing Fasciitis (LRINEC) Score for Necrotizing Fasciitis of the Extremities. PloS One, 15(1), e0227748.
    Hua, C., Urbina, T., Bosc, R., Parks, T., Sriskandan, S., de Prost, N., & Chosidow, O. (2022). Necrotising soft-tissue infections. Lancet Infectious Diseases
    Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., Jarløv, J. O., Østergaard, C. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen. København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf
    Madsen, M. B., Hjortrup, P. B., Hansen, M. B., Lange, T., Norrby-Teglund, A., Hyldegaard, O., & Perner, A. (2017). Immunoglobulin G for patients with necrotising soft tissue infection (INSTINCT): a randomised, blinded, placebo-controlled trial. Intensive Care Medicine, 43(11), 1585-1593.
    Madsen, M. B., Skrede, S., Perner, A., Arnell, P., Nekludov, M., Bruun, T., ... Hyldegaard, O. (2019). Patient's characteristics and outcomes in necrotising soft-tissue infections: results from a Scandinavian, multicentre, prospective cohort study. Intensive Care Medicine, 45(9), 1241-1251.
    Naseer, U., Blystad, H., Angeloff, L., Nygård, K., Vold, L., & Macdonald, E. (2019). Cluster of septicaemia and necrotizing fasciitis following exposure to high seawater temperatures in southeast Norway, June to August 2018. International Journal of Infectious Diseases, 79, 28.
    Necrotising fasciitis. London: BMJ. Hentet 25.04.2022 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/3000241
    Oppegaard, O., & Rath, E. (2020). Treatment of Necrotizing Soft Tissue Infections: Antibiotics. Advances in Experimental Medicine and Biology, 1294, 87-103.
    Parks, T., Wilson, C., Curtis, N., Norrby-Teglund, A., & Sriskandan, S. (2018). Polyspecific Intravenous Immunoglobulin in Clindamycin-treated Patients With Streptococcal Toxic Shock Syndrome: A Systematic Review and Meta-analysis. Clinical Infectious Diseases, 67(9), 1434-1436.
    Sartelli, M., Coccolini, F., Kluger, Y., Agastra, E., Abu-Zidan, F. M., Abbas, A. E. S., ... Catena, F. (2022). WSES/GAIS/WSIS/SIS-E/AAST global clinical pathways for patients with skin and soft tissue infections. World Journal of Emergency Surgery, 17(1), 3.
    Stevens, D. L., Baddour, L. Necrotizing soft tissue infections. [Database]. Waltham, MA.: UpToDate, Inc. Hentet 25.04.2021 fra https://www.uptodate.com/contents/necrotizing-soft-tissue-infections?search=necrotizing%20soft%20tissue%20infections&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1
    Stevens, D. L., Bisno, A. L., Chambers, H. F., Dellinger, E. P., Goldstein, E. J., Gorbach, S. L., ... Wade, J. C. (2014). Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft tissue infections: 2014 update by the Infectious Diseases Society of America. Clinical Infectious Diseases, 59(2), e10-52.