Langtidsprofylakse ved residiverende cystitt

22.03.2023Versjon 1.0

Behandling 

Anbefalingen gjelder for pasienter med residiverende bakterielle cystitter og behov for langtidsprofylakse. Se "Praktisk" for nærmere omtale av når langtidsprofylakse er indisert.

Funn av bakterier i urinen uten ledsagende symptomer skal som hovedregel ikke behandles med antibiotika, se Asymptomatisk bakteriuri.

Behandlingen er langvarig. Effekten evalueres etter 3-6 måneder.

Standardbehandling

  • Nitrofurantoin oral 50 mg x 1
Spesielle hensyn
Amming

Nitrofurantoin

Kan brukes hos ammende med barn eldre enn 1 måned. Alternativt antibiotikum bør benyttes hos ammende med barn yngre enn 1 måned. Kontraindisert hvis mor eller barn har kjent glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD)-mangel på grunn av økt risiko for hemolytisk anemi. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Nitrofurantoin

Andrehåndsvalg i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Tilbakeholdenhet med bruke de siste 4 ukene før fødselen på grunn en mulig økt risiko for gulsott og hemolytisk anemi hos nyfødte. Norske data fra Reseptregisteret og Medisinske fødselsregister viste ingen økt risiko for negative svangerskapsutfall etter bruk av nitrofurantoin i svangerskapet, med unntak av at bruk i løpet av de 30 siste dagene før fødselen var assosiert med 31 % økt risiko for gulsott (Nordeng 2013).

Nedsatt nyrefunksjon

Nitrofurantoin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Behandlingsalternativer

Alternativ med trimetoprim

  • Trimetoprim oral 100 mg x 1
Spesielle hensyn
Amming

Trimetoprim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.

Gravid

Trimetoprim

Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.

Nedsatt nyrefunksjon

Trimetoprim

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Alternativ med pivmecillinam

  • Pivmecillinam oral 200 mg x 1
Spesielle hensyn
Amming

Pivmecillinam

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Pivmecillinam

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Iatrogen karnitinmangel

Pivmecillinam

Behandling med pivmecillinam kan utløse karnitinmangel. Risiko øker med økende behandlingslengde og antall kurer. Lave karnitinnivåer, og dermed økt risiko for symptomgivende karnitinmangel forekommer blant annet hos eldre, gravide, underernærte (vær oppmerksom på spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet) og når kostholdet er fattig på karnitin (for eksempel vegetar). Se mer om karnitinmangel i RELIS-utredninger fra 2020 og 2015.

Nedsatt nyrefunksjon

Pivmecillinam

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Penicillin bivirkning

Pivmecillinam

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin straksreaksjon

Pivmecillinam

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

  • Prøv andre strategier før langtidsprofylakse med antibiotika:
    • Generelle råd for forebygging av urinveisinfeksjon (Lenke til råd fra Helse Nord-Trøndelag)
    • Metenamin kan prøves. Effekten er dårlig dokumentert, særlig hos eldre, men det er ikke utelukket at enkeltpasienter kan ha nytte av Metenamin. Se utredning fra RELIS og Kronikk i Tidsskriftet
    • Postmenopausale kvinner vurderes for lokalbehandling med østrogenøstrogentilskudd
  • Dersom andre strategier ikke har ført fram kan antibiotika prøves ut som langtidsprofylakse. Effekten bør evalueres etter noen måneder.
  • Situasjon med residiverende cystitt(er) defineres som ≥ 2 sykdomsepisoder pr. halvår eller ≥ 3 sykdomsepisoder pr. år.
  • Cystitter ved slik situasjon er hovedsakelig ukompliserte reinfeksjoner med ny bakteriologisk stamme, og ikke tilbakefall av cystitt med samme bakteriologisk stamme.
  • For behandling av ukomplisert cystitt, se nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten.
  • Korrekt prøvetaking av urin er essensielt. Lenke til OUS metodebok: eHåndbok - Urinprøve til bakteriologisk undersøkelse (ous-hf.no).

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Anbefalinger for valg av antibiotikum til langtidsprofylakse baserer seg på relevante, oppdaterte retningslinjer (Vårdprogram 2020), (Region Hovedstaden, Håndbog 2018), (SWAB, Netherland guidelines 2020), (National Institute for Health and Care Excellence 2019), og (European Association of Urology, clinical Practice Guidelines 2019). I tillegg er anbefalinger i samsvar med anbefalinger fra andre sentrale kilder (UpToDate 2021), og norske resistensdata.

Det er mangelfullt kunnskapsgrunnlag for anbefaling av behandlingslengde ved langtidsprofylakse. Flere kilder anbefaler grundig evaluering i perioden 3-6 måneder etter oppstart, spesielt med tanke på tolerabilitet av langtidsprofylakse.

Referanser 

Bonkat, G., Bartoletti, R., Bruyere, F., Cai, T., Geerlings, S. E., Koves, B., Schubert, S., Wagenlehner, F. (2020). EAU Guidelines on Urological Infections. Arnheim: European Association of Urology. Hentet fra https://uroweb.org/guideline/urological-infections/#3
Knudsen, J., Boel, J., Olsen, B., Benfield, T., Arpi, M., Frimodt-Møller, N., Jarløv, J. O., Østergaard, C. (2018). Antibiotika - dosering, forholdsregler og behandlingsrekommandationer håndbog. Hovedstadsregionen. København: Region Hovedstaden. Hentet fra https://dskm.dk/wp-content/uploads/2018/09/Antibiotika_dosering_forholdsregler_og_behandlingsrekommandationer_h%c3%a5ndbog_regionH_2018.pdf
Svenska Infektionsläkarföreningen (2020). Urinvägsinfektioner hos vuxna. Göteborg. Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2020/12/vardprogram-uvi-201105.pdf
SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2020). Optimization of the antibiotic policy in the Netherlands: SWAB guidelines for antimicrobial therapy of urinary tract infections in adults. Leiden: SWAB. Hentet fra https://swab.nl/en/urinary-tract-infections
Urinary tract infections in men (2018-04-09T00:00:00). [database]. London: BMJ Best Practice. Hentet 30.09.2020 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/76?q=Urinary%20tract%20infections%20in%20men&c=suggested