Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Karbamid (urinstoff) i urin

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
06.05.2024Versjon 0.7

Bakgrunn 

Se også s-karbamid. Karbamid er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Mer enn 90% av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI traktus og hud. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli og diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre tilbake til plasma (ingen reabsorpsjon, eller sekresjon) (1). Utskillelsen av karbamid øker med økende diurese og synker ved lav diurese/oliguri.

Indikasjoner 

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Har liten plass i klinisk diagnostikk og behandling, men gir en pekepinn på samlet nitrogenbalanse, og kan brukes som retningslinje i behandling med parenteral ernæring (1).

Labteknisk 

Pasientforberedelse

  • Spoturin: Ingen
  • Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin:
    • Samlingen av urin starter fra morgenen. Gå på toalettet som vanlig, vær nøye med å tømme blære. Noter klokkeslett. All urin heretter, til og med første urinlating neste morgen skal nå samles i en beholder uten tilsetning. Noter klokkeslett igjen. Beholder bør stå kjølig under samling.
 
Prøvebehandling
Oppgi døgndiurese. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut minimum 5 ml i ren beholder uten tilsetninger som sendes laboratoriet for analyse.
 

Prøvemateriale

5 mL urin

 

Minimumsvolum

1 mL urin

 

Holdbarhet

Romtemperatur: 2 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Forventet svartid for rutineprøver

Daglig

 

Bestillingskode Analytix

UKARB, UKARBD, UKARBKR

Referanseområder 

Spoturin, karbamid/kreatininratio Ikke etablert

Døgnurin

330–580 mmol/døgn

 

Kommentar

Referanseverdier er basert på referanse 2. Kostavhengig.

Tolkning 

Høye verdier sees ved økt produksjon av karbamid.

 

Lave verdier sees ved redusert produksjon og ved redusert ekskresjon. Se omtalen av s-karbamid.

Analytisk og biologisk variasjon  

Referanser 

  1. Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2018.
  2. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  3. https://www.westgard.com/biodatabase1.htm