Urat er endeproduktet fra purinmetabolismen. Urat filtreres fritt i glomeruli og mesteparten blir reabsorbert i tubuli. Høyt uratnivå i urin skyldes et høyt serumnivå, og reflekterer et høyt inntak av puriner eller økt nedbrytning av eget vev, som for eksempel ved leukemi. En høy andel pasienter med nyrestein har et høyt uratnivå i urin. Se forøvrig Urat, P.
Pasientforberedelse
Prøvemateriale
Spoturin evt. 5 mL godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese.
Minimumsvolum
1 mL urin
Holdbarhet
Romtemperatur: 3 døgn
Kjøleskap: 3 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI, Elverum og Lillehammer
Forventet svartid for rutineprøver
Daglig
Bestillingskode Analytix
UURAT, UURATD, UURATKR
Urinutskillelsen av urat avhenger av kost, vevsnedbrytning, glomerulus- og tubulusfunksjon i nyrene, og kan hemmes ved bruk av enkelte medikamenter, f.eks. tiazider, betablokkere, acetylsalisylsyre, ACE-hemmere og cyclosporin.
Døgnurin
Pasientgruppe | Ref. | |
> 18 år | 1,5–4,4 mmol/døgn | 2 |
Urat/kreatinin ratio i spoturin
Pasientgruppe | mmol/mmol | Ref. |
0 ≤ 6 mnd | ≤ 1,6 |
3,4,5 |
6 ≤ 12 mnd | ≤ 1,5 | |
1 ≤ 2 år | ≤ 1,4 | |
2 ≤ 3 år |
≤ 1,3 |
|
3 ≤ 5 år | ≤ 1,1 | |
5 ≤ 7 år | ≤ 0,8 | |
7 ≤ 10 år | ≤ 0,6 | |
10 ≤ 14 år | ≤ 0,5 | |
14 ≤ 18 år | ≤ 0,4 | |
≥ 18 år | ≤ 0,5 |
Kommentar
Referanseområdene er veiledende, varierer både i forhold til kost og metode for kreatininanalyse. Her er kreatinin målt med Jaffè-metoden, som måler noe høyere (omkring 20 mmol/L) enn enzymatiske metoder.
Døgnurin
Høye verdier sees ved økt produksjon av urat, og ved behandling med urikosurika (som øker den renale urinsyresekresjonen; probenecid, lesinurad).
Lave verdier sees typisk ved xantinuri (mangel på xantinoksydase, som katalyserer omdanning av xantin til urat) og ved behandling med allopurinol (som hemmer xantinoksydase) (1).
Spoturin
U-urat/u-kreatinin > 0,7 taler for at nyresvikten er sekundær til hyperurikemi, mens u-urat/u-kreatinin < 0,70 tyder på at hyperurikemi er sekundær til nyresvikt.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
Referanseområdene er veiledende, varierer i forhold til kost og metode for kreatininanalyse. Her er kreatinin målt med Jaffè-metoden, som måler noe høyere (omkring 20 mmol/L) enn enzymatiske metoder. Denne forskjellen er imidlertid ikke konstant over hele kreatinin måleområdet og det er derfor ikke mulig å korrigere ift enzymatisk metode.