For at smerteklinikken skal kunne gjøre en tilstrekkelig vurdering, er det viktig at henvisningen inneholder nødvendig informasjon. Vi har en mal (se nedenfor) som gir mer detaljert informasjon om hva henvisningen bør inneholde. Denne kan også brukes som en sjekkliste for å kartlegge behovene til smertepasienten. Nå skal vi se nærmere på hva som er viktig å ha med i henvisningen.

Vi må avklare om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette er basert på pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften.

"Nødvendig helsehjelp" betyr at pasienten skal motta helsehjelp med en forsvarlig standard og at den enkelte pasientens behov skal vurderes individuelt. Fra prioriteringsforskriften følger det at pasienten har rett når vedkommende «kan ha forventet nytte av helsehjelpen» og «de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt».

Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp:

• Kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet
• At tilstanden kan forverres uten helsehjelp
  eller
• At behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen.

I kravet til kostnadseffektivitet ligger at det må være et rimelig forhold mellom kostnadene ved helsehjelpen og den bedring av pasientens helsetilstand helsehjelpen forventes å gi.

Hos pasienter med langvarige smertetilstander skal de fleste utredes og behandles i kommunehelsetjenesten.

Noen ganger er det behov for utredning og behandling i øvrige spesialisthelsetjeneste (dvs. ikke tverrfaglig smerteklinikk). Når det gjelder ansvaret til kommunehelsetjenesten så følger denne også LEON-prinsippet, som handler om at helsehjelp skal ytes på det laveste effektive omsorgsnivået.

Helsedirektoratet har utarbeidet prioriteringsveiledere som utdyper innholdet i de prioriteringene som skal gjøres i spesialisthelsetjenesten.

Smertetilstander er særlig omtalt i tre av prioriteringsveilederne (fysikalsk medisin og rehabilitering, revmatologi; smertetilstander).

Kommunehelstjenesten i utgangspunktet

I utgangspunktet kan alle pasienter med langvarige smertetilstander som ikke kan håndteres adekvat i kommunehelsetjenesten eller den øvrige spesialisthelsetjenesten henvises for utredning av årsak, plan for adekvat videre oppfølging i kommunehelsetjenesten eller spesifikk behandling. Dette forutsetter at pasienten ikke har vært til gjentatte vurderinger ved smerteklinikker eller annen spesialisthelsetjeneste tidligere, uten at tiltak har ført frem eller har blitt fulgt opp. Pasienter med stor belastning og komorbiditet som smerteklinikken ikke kan håndtere, eller pasienter med manglende motivasjon for å følge opp anbefalt behandling er heller ikke aktuelle for vurdering.

Det presiseres også at pasienter i en subakutt fase der det er fare for kronifisering av smerten, eller pasienter med sterke smerter og kjent alvorlig langtkommen grunnsykdom (f.eks. kreft, KOLS, sluttfase MS) kan ha en rett til en vurdering med kort frist (4 uker). For de øvrige er den veiledende fristen for start av utredningen 26 uker.

Når alle rimelige tiltak, inkludert de skissert i denne metodeboken, er forsøkt er det rimelig at fastlegen ønsker hjelp til å vurdere andre måter å håndtere smertetilstanden til pasienten på.

En mulighet er da å:

• Henvise
• Sende dialogmelding
• Ringe for å konferere med en lokal smerteklinikk.

Smerteklinikker finnes på de fleste offentlige sykehus, i det minste i vår region Helse Sør-Øst RHF. Vi anbefaler at en henvisning rommer opplysningene listet opp nedenfor slik at det lokale henvisningsmottaket lettere kan vurdere henvisningen. Som oftest er det fastlegen som sitter på denne informasjonen, men hos pasienter med en rekke tilstander kan også ulike sykehusspesialister sitte inne med all informasjon og lettere kunne henvise.