Mistenkt importfeber: arbovirus

Sist oppdatert: 15.07.2025
Utgiver: Norsk forening for medisinsk mikorbiologi
Versjon: 1.1
Forfattere: Andreas Lind, Fredrik Müller, Else Quist-Paulsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Hva er arbovirus? 

Arbovirus (arthropod-borne viruses) er virus som overføres via blodsugende insekter som mygg, flått og sandfluer. De tilhører flere virusfamilier, blant annet flavivirus, alfavirus, bunyavirus og reovirus. Infeksjonene kan gi alt fra milde febersykdommer til alvorlige tilstander som meningitt, encefalitt, hemoragisk feber og nevrologiske komplikasjoner. De fleste arbovirus har en spesifikk geografisk utbredelse og sesongvariasjon, og bør særlig vurderes ved akutt feber etter opphold i tropiske eller subtropiske områder. 

Flere arbovirus gir lignende sykdomsbilder, forekommer i samme områder og overføres av samme vektor, noe som gjør det utfordrende å skille dem klinisk. Det er derfor ofte aktuelt å teste for flere virus samtidig, som denguevirus, zikavirus og chikungunyavirus.

Når mistenke arbovirusinfeksjon? 

Ved akutt febersykdom etter reise til tropiske eller subtropiske strøk, vurder arbovirus spesielt dersom pasienten har:

  • Utslett (eksantem) eller blødninger

  • Muskel- og leddsmerter (myalgi/artralgi)

  • Konjunktivitt

  • Nevrologiske symptomer (hodepine, sløvhet, ataksi, encefalitt, pareser)

  • Trombocytopeni og/eller forhøyede transaminaser

 

Typiske arbovirus (se utvidet oversikt nedenfor):

  • Denguevirus (DENV)

  • Chikungunyavirus (CHIKV)

  • Zikavirus (ZIKV)

  • Vestnilvirus (WNV)

  • Gulfebervirus (YFV)

  • Japansk encefalittvirus (JEV)

  • Toscana-/sandfluevirus

  • TBE-virus (TBEV)

Oversikt over viktige arbovirus 

Det finnes over 550 arbovirus, og omtrent 130 av dem er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker. For virus merket med * er analyser (serologi og/eller molekylær diagnostikk) tilgjengelig i Norge. For øvrige virus finnes det ikke rutinediagnostikk nasjonalt, og prøver må i så fall sendes til spesiallaboratorier i utlandet. Ved særlig hast eller alvorlig klinikk, kontakt infeksjonslege eller medisinsk mikrobiolog for vurdering av hurtigdiagnostikk, inkludert mulighet for Global Fever Panel:
Metodebok – Global Fever Panel

 

De hyppigste og mest relevante arbovirus:

  • Denguevirus* – Vanlig årsak til importfeber. Gir feber, utslett og trombocytopeni. Viktig ved reise til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vaksine tilgjengelig.

  • Chikungunyavirus* – Gir feber og uttalte leddplager. Utbredt i tropiske områder.

  • Zikavirus* – Ligner dengue, men oftere med konjunktivitt og utslett. Kan gi fosterskader, derfor viktig å vurdere ved graviditet.

  • Vestnilvirus* – Vanlig i Sør- og Øst-Europa, Afrika og USA. Kan gi serøs meningitt og encefalitt.

  • TBE-virus* – Flåttbåren encefalitt. Forekommer i Sør-Norge og store deler av Europa. Vaksine tilgjengelig.

  • Gulfebervirus* – Alvorlig virushepatitt med høy dødelighet. Vaksine tilgjengelig.

  • Japansk encefalittvirus – Aktuell ved opphold i Sørøst-Asia. Vaksine tilgjengelig.

  • Toscana-/sandfluevirus – Årsak til meningitt i Middelhavsområdet.

 

Andre sjeldnere, men aktuelle i spesielle tilfeller:

  • Ross River-virus og Mayaro-virus – Chikungunya-lignende sykdom i Australia og Sør-Amerika.

  • Sindbis-virus – Forekommer i Norden og Baltikum. Gir mild utslettsykdom med leddplager («Ockelbosjukan»).

  • Rift Valley-febervirus – Zoonose i Afrika og Midtøsten. Kan gi alvorlig sykdom.

  • Krim–Kongo hemoragisk febervirus* – Alvorlig blødningsfeber. Mistenkes etter opphold i Sør-/Øst-Europa, Midtøsten eller Afrika. Krever særskilte smitteverntiltak (BSL-3).

  • Oropouche-virus – Dengue-lignende sykdom med økende forekomst, særlig i Sør- og mellom-Amerika.

Viktig informasjon ved rekvirering 

Alle rekvisisjoner vurderes av lege ved laboratoriet. Analyser velges ut fra klinisk problemstilling og oppgitt informasjon. For valg av riktige analyser, bør rekvisisjonene inneholde:

  • Destinasjon og tidspunkt for reise

  • Symptomer og debutdato

  • Vaksinasjonsstatus

  • Eksponering for mygg, flått eller sandfluer

  • Eventuell graviditet (særlig ved mistanke om zikavirusinfeksjon)

Serologi eller PCR? 

  • Serologi (IgM/IgG) er alltid aktuelt ved mistenkt arbovirusinfeksjon.

  • PCR og antigentest er kun indisert tidlig i sykdomsforløpet (vanligvis < 10–14 dager). Enkelte virus kan påvises lenger i for eksempel urin, spinalvæske eller leddvæske, og hos spesielle pasientgrupper, som gravide, immunsvekkede, eller ved usikkert eller uvanlig sykdomsforløp.

Prøvemateriale 

  • Serum og EDTA-plasma: for serologi, antigenpåvsining og molekylære analyser
  • Urinprøve: Molekylære analyser
  • Spinalvæske: Molekylære analyser, serologi og mikrobiologisk metagenomikk
  • Andre kroppsvæsker som leddvæske, pleuravæske, ascites o.l.: molekylære analyser

Viktige differensialdiagnoser 

  • Malaria (behandlingsindikasjon): Må alltid vurderes ved feber etter reise til malariaområder. Hurtigtest og mikroskopi (tykk og tynn dråpe) må gjøres umiddelbart. PCR kan være aktuelt ved usikker artsidentifikasjon eller lav parasittemi.

  • Tyfoid-/paratyfoidfeber (behandlingsindikasjon): Blodkultur, evt. urin/feces

  • Rickettsioser: Eschar, utslett, PCR/serologi

  • Leptospirose: Ferskvannseksponering, PCR/serologi

  • Q-feber: Kontakt med gårdsdyr, serologi/PCR

  • Viral hemoragisk feber som Marburgvirus og Ebolavirus: Smittevernvakten ved FHI skal varsles ved mistanke om virale hemoragiske febersykdommer som Ebola, Marburg, Lassafeber og Krim-Kongo hemoragisk feber. Kontakt også infeksjonslege og mikrobiolog før prøvetaking og forsendelse.