Histologisk undersøkelse, generell informasjon

• Prøven må være merket med entydig pasientidentifikasjon og rekvirentinformasjon

• En histologisk prøve er alt fra små biopsier til store operasjonspreparat. Biopsiene undersøkes for å bekrefte eller avkrefte sykdom, dens årsak og utvikling.

Bruk elektronisk rekvirering. Hvis dette ikke er mulig bruk papirrekvisisjon: ???. Ved papirrekvisisjon, bruk helst etiketter med 2D barkode for rekvirent- og pasient-informasjon.

Papirrekvisisjon fylles ut med all etterspurt informasjon, herunder

• Identifikasjon av rekvirenten/kopirekvirenter. HPR-nr. og navn på lege, post/avdeling/legekontor/institusjon
• Entydig identifikasjon av pasienten; fødselsnummer (11 siffer), kjønn, navn adresse
• Kryss av om pasienten er innlagt eller ikke
• Tidspunkt for prøvetaking og når preparat er lagt i formalin/annet medium (dato og klokkeslett)
• Hastegrad (Cito/pakkeforløp)
• Kliniske opplysninger:
  • Problemstilling
  • Preparatbeskrivelse og lokalisasjon
  • Ved behov beskrivelse av prøvetakingsområdet og ev. orientering, lag gjerne i en skisse
• Angi eventuell smitte
• Type medium prøven er lagt i (f.eks formalin)
• Antall beholdere
• Prøvetaker
• Fyll ut felt for type vev/organ og uttaksmetode nederst på rekvisisjonen*

*Ny rekvisisjon er tilpasset nytt aktivitetskodeverk for patologi (APAT). Dette kodeverket krever at man registrerer vevstype/organ og hviken uttaksmetode/prosedyre som er benyttet, for hver beholder. På papirrekvisisjonen skal dette føres i feltene nederst på rekvisisjonen.

Som veiledning er de vanligste uttaksmetodene (prosedyrer) beskrevet i tabellform på rekvisisjonen. Hvis uttaksmetoden ikke står her finnes en komplett oversikt over tillatte koder i fane "p-kode uttaksmetode og indikasjon" «Koder for patologiaktivitet som gir rett til refusjon fra Helfo 2025 – Statlige helseinstitusjoner» (Excel)

• Vevsprøver til rutinemessig histologisk undersøkelse som fikseres i 10 % formalinoppløsning
• For prøvemateriale til andre laboratorier / spesialundersøkelser følges egne retningslinjer.

Prøver til rutinemessig histologisk undersøkelse fikseres umiddelbart etter uttak i 10 % bufret formalin (NBF). 10 % formalinoppløsning er det samme som 4% formaldehydløsning. Mengden formalin bør være tilnærmet 10x prøvens volum. Rask fiksering i tilstrekkelig mengde formalinoppløsning er viktig for å sikre et så nøyaktig resultat som mulig av de histologiske undersøkelsene.

Fiksering og prøvebehandling:

• Mindre biopsier legges i gjennomsiktig prøvebeholder. Det anbefales å benytte prefylte formalinglass.
• Fyll prøvebeholder med formalin slik at preparatet ikke blir liggende langs kanten og tørker.
• For større preparater brukes stor nok forsendelsesemballasje til å oppfylle krav om riktig mengde formalin, så langt det lar seg gjøre.
• Formalin er helseskadelig, og fikseringsvæsken må håndteres med forsiktighet under prøvetaking.
• Prøver til immunfluorescens (IF)  skal ikke legges i formalin. Bruk histocon. Analysen utføres ikke ved SØ, men videresendes OUS.
• Operasjonspreparater og vevsprøver til spesialundersøkelser krever ofte spesiell håndtering før forsendelse. 

Prøvevolum:

Merking av prøvebeholder:

• Prøver i formalin skal oppbevares i romtemperatur, lang holdbarhet.
• Vevsprøver på saltvann må oppbevares i kjøleskap på grunn av kort holdbarhet og bør ankomme laboratoriet innen 24 timer etter prøvetakingstidpunkt.
• Formalin er helseskadelig, og det er viktig å sikre at prøvebeholderen ikke lekker under transport til laboratoriet. Pass på at prøvebeholderens lokk er skrudd på og er tett.

Histologisk undersøkelse (undersøkelse av vev i mikroskop) av formalinfiksert og parafininstøpt vev.

• Svartidene kan variere utifra prøvetype, organ og prøvemengde på laboratoriet
• Ved behov for tilleggs- og spesialundersøkelser vil svartiden øke
• For veiledene svartider se: Svartider

• Ny refusjonsordning for poliklinisk patologi - Helfo - for helseaktører