Ektoparasitter

Sist oppdatert: 09.07.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.1
Forfattere: Jan Cato Holter, Kristine Mørch og Frank O. D. Pettersen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

BAKGRUNN 

Leddyr som lever på eller i hud, hår, eller talgkjertler. Viktigste unntatt flått: Fluer (sykdom: myiasis), midd (skabb, chiggers, hårsekkmidd), lus (kropps-, hode-, flat-), og lopper (tungiasis).

 

Som oftest direkte årsak til sykdom (infestasjon, evt. allergisk reaksjon), eller som vektor (hovedsakelig kroppslus og midd-larver) for visse spiroketer eller intracellulære gramnegative stavbakterier, men kan også forårsake sekundære bakterielle infeksjoner og sekvele etter infestasjon eller infeksjon.

 

For følgende ektoparasitter henvises det til smittevernhåndboka, FHI: Skabb, kroppslus, hodelus, og flatlus; her nevnes kun kort at kroppslus kan overføre sykdommene epidemisk flekktyfus (Rickettsia prowazekii), epidemisk tilbakefallsfeber (Borrelia recurrentis), og skyttergravsfeber (Bartonella quintana).

 

Geografi, smittemåte og forebygging

Fluer

  • Cordylobia anthropophaga: Afrika sør for Sahara. Fluene legger egg i klær som henger ute til tørk. Eggene klekkes i kontakt med varme fra hud, men drepes ved stryking av tøy (inkl. badetøy) som har hengt ute.
  • Dermatobia hominis: Sentral- og Sør-Amerika. Fluene deponerer eggene på mygg som igjen slipper eggene på huden når de suger blod. Myggstikkprofylakse reduserer smitterisiko.

Midd

  • Skabb (Sarcoptes scabei): globalt.
  • Chiggers (Trombiculus spp.): Asia og Oceania.
  • Hårsekkmidd (Demodex folliclorum): globalt.

Lopper

  • Sandloppen Tunga penetrans (også kalt jigger- eller chigoe flea): Sentral- og Sør-Amerika og Afrika sør for Sahara. Smitte skjer ved direkte hudkontakt med sand.  

KLINIKK 

Fra asymptomatisk til lokal reaksjon med typisk intens kløe, evt. smerter, og karakteristisk utslett/hevelse på predileksjonsstedet for parasittene, evt. allergisk reaksjon.

 

Risiko for bakteriell sekundær infeksjon. Epidemiologiske forhold (utbrudd, krig, naturkatastrofer mv). Reiseanamnese, se geografi over.

 

Myiasis (gr. «myia», flue)

Kutan form vanligst (Bilde 1). Furunkellignende, ofte smertefull (evt. følelse av bevegelse), hudlesjon med fluelarve og ofte synlig åpning sentralt som larver puster igjennom (Bilde 2 og 3). Vanligste fluetyper: Cordylobia anthropophaga «tumbu fly» (ofte multiple lesjoner) og Dermatobia hominis «human bot fly». OBS! sekundær bakteriell infeksjon.      

 

Bilde 1. (Foto: JCH).

 

Bilde 2. (Foto: JCH).

 

Bilde 3. (Foto: JCH).

 

Chiggers (trombiculid midd-larve)

Lever i gress eller skog nær vann. Kløe og utslett etter bitt på underekstremiteter. Kan overføre sykdommen Krattyfus (Orientia tsutsugamushi).

 

Hårsekkmidd (Demodex folliculorum)

Som regel asymptomatisk, men kløe og irritert hud (demodikose) kan forekomme spesielt ved immunsuppresjon pga. infestasjon i hårsekker/talgkjertler hovedsakelig i nese, panne, hodebunn, øyelokk.

 

Tungiasis (Tunga penetrans, sandloppe)

Kløe, smerter, karakteristiske ulcerasjon (er) oftest på føtter/tær/tånegler. OBS! sekundær bakteriell infeksjon, evt. med tetanus og gassgangren.

DIAGNOSE 

Klinisk ved typisk reiseanamnese/adferd og karakteristiske symptomer og tegn i hud/bløtvev. Laboratoriediagnose ved tungiasis: funn av loppe og evt. egg i lesjonen. Ved myiasis kan avdeling for skadedyrkontroll ved FHI kontaktes for identifikasjon av larve. 

 

Hårsekkmidd: henvises hud- eller øyespesialist.

BEHANDLING 

Myiasis

Pusteåpningen blokkeres med f.eks. vaselin eller baconstrimler. Skånsom fjerning (ikke klem eller manipuler) av intakt larve når den kommer ut for å få luft.

Kirurgisk fjerning av søramerikanske fluelarver kan bli aktuelt, i så fall med kryss-incisjon.

 

Chiggers

Fjerning av midd med vann og såpe. Antihistaminer, evt. topikale kortikosteroider mot kløe/inflammasjon.  

 

Tungiasis

Mekanisk fjerning av loppen med steril nål.

GENERELLE REFERANSER 

1. Despommier et al., Parasitic diseases 7th ed., 2019

2. Mandell et al., Principles and Practice of Infectious Diseases, 2015

3. https://www.cdc.gov/dpdx/az.html

4. https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/?term=