Analfissur

Sist oppdatert: 16.04.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Analfissur er en vanlig årsak til vedvarende smerter i analregionen. Fissuren kan være akutt eller kronisk. Allerede ved henvisning bør det gå tilbakemelding til fastlege om igangsettelse av konservativ behandling.

Diagnostikk 

Anamnese

Hovedsymptomet er smerte, kan være intens og vedvarende ved akutt fissur. I kroniske tilfeller utløses smerten ved defekasjon og avtar i løpet av få timer. I tillegg er det vanlig med litt frisk blødning ifb med avføring.

 

Inspeksjon

Sprik analåpningen ved sideveis drag på begge nates. For bedre eksponering av analåpningen kan man be pasienten presse som om de skal ha avføring. Man ser da fissuren i midtlinjen baktil klokken 6, evt fortil klokken 12 hos noen. Fissurer som ligger på andre steder kan skyldes andre tilstander som analcancer og morbus Crohn. Ved kroniske fissurer ses noen ganger en hudflik utenfor fissuren (”portvaktspolypp” eller ”sentinel tag”.

 

Ved rektaleksplorasjon kjennes oftest en ledsagende spasme i interne sphinkter. Det er ofte rektaleksplorasjon ikke aksepteres pga smerter, og man kan også frastå fra anorektoskopi dersom man ved inspeksjon har påvist en fissur og undersøkelsen vil være for smertefull for pasienten. Man må dog være obs på at man ikke overser andre mer alvorlige årsaker til rektalblødning.

Behandling 

Konservativ behandling innebærer bruk av bløtgjørende midler ved obstipasjonstendens. Bruk av smertestillende salve (xylocain) og regelmessige varme sittebad (3-4 ganger daglig) kan forsøkes, men vitenskaplig dokumentasjon for disse to behandlingsformene er tynn. Varme sittebad kan dog gi god smertelindring ved sterke smerter.

 

I tillegg bør pasienten behandles med en topikal vasodilaterende salve. Rectogesic salve fås på resept og skal påsmøres 2-3 ganger daglig i 6-8 uker. Vanlige bivirkninger er hodepine og svimmelhet, men disse er doseavhengige og kan som regel reduseres ved å redusere dosen.

 

Et alternativ til Rectogesic er Nifidepine salve 0,2% som påsmøres 2-4 ganger daglig i 8 uker. Dette er et uregistrert preparat som blandes etter avtale med apoteket, og kan kjøpes bl.a. på sykehusapoteket på Ullevål. Denne salven har færre bivirkninger enn Rectogesic, og enkelte små studier viser bedre effekt av Nifidepine Salve enn Rectogesic. Ved begge behandlingene ser man opp mot 50 % residiv av fissur etter endt behandling.

 

Hvis denne behandlingen ikke er vellykket kan man forsøke Botulinumtoksin-injeksjon (Botox). 25IE settes i interne sphinkter klokken 3 og klokken 9, totalt 50 IE. Denne behandlingen gir forbigående paralyse av interne sphinkter og skal dermed gi fissuren anledning til å gro. Behandlingen kan gjentas etter 3 måneder. Behandlingen kan gi forbigående (som regel kun lettgradig) inkontinens.

 

En sjelden komplikasjon er anal abscess. Behandlingen gis på gastrokirurgisk poliklinikk.

 

Hvis behandlingen over ikke gir ønsket effekt, gjøres lateral intern sphinkterotomi. Operasjonen kan gjøres som åpen eller subkutan incisjon. Intern sphinkterotomi er den mest effektive behandlingen av anal fissur, men medfører øket risiko for endret kontines jfr andre behandlingsalternativer. Kvinner som har gjennomgått fødsler er de som har størst risiko for inkontinens etter sphinkterotomi.

ICD-10  

  • K60.0 Akutt analfissur
  • K60.1 Kronisk analfissur