Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kalsium, total

Sist oppdatert: 23.02.2021
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: Ca, Calsium

Analysesøk i IHR: P-Kalsium (inkluderer alb.korr. kalsium) 

 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Se Blodprøvetaking og -håndtering.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum. 

Minimum: 0,5 mL serum.

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Oppbevaring og holdbarhet

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 21 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Feilkilder

Vanskelig prøvetaking med langvarig stase kan gi falskt forhøyet S-kalsium, som ikke normaliseres ved albuminkorrigering. 

 

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold

 

Forventet svartid

Utføres daglig

 

Analysemetode

Fotometrisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Screeningundersøkelse som tas på vide indikasjoner ved: Sykdommer i skjelettet og i biskjoldbruskkjertlene, nyrestein, residiverende duodenalsår, pankreatitt, depresjon, myelomatose, sarkoidose, maligne neoplasmer, tyreotoksikose m.m.
 
Referanseområde
Ukorrigerte verdier:
< 13 år: 2,20 - 2,70 mmol/L
13 – 17 år: 2,10 – 2,60 mmol/L 
≥ 18 år: 2,19 - 2,52 mmol/L
 
Albuminkorrigerte verdier: Se Resultat og tolkning.
 
Alarmverdier
Verdier mindre enn 1,5 mmol/L eller høyere enn 3,2 mmol/L vil bli forsøkt varslet pr telefon.
 
Resultat og tolkning
Under visse omstendigheter kan totalkonsentrasjonen av kalsium gi et uriktig bilde av konsentrasjonen av fritt kalsium:
  • ved avvikende albuminkonsentrasjonen
  • ved økt konsentrasjon av kompleksbindere (massive blodtransfusjoner (citrat), uremi, hypoksi)
  • syre-base-forstyrrelser (nedsatt fri fraksjon ved alkalose).
 
Den viktigste faktor er bindingen til albumin, og resultatet av kalsiumbestemmelsen bør derfor alltid vurderes mot albuminkonsentrasjonen.  Resultatet av totalkalsium kan korrigeres for endringer i albumin etter følgende formel:
s-Kalsium (albuminkorrigert)= s-kalsium (målt) + 0,020 · (40,3- s-albumin)
 
Det har vist seg at albuminkorrigert (total)kalsium hos oppegående pasienter (uten syre-base forstyrrelser eller endringer i kompleksbindere) er et godt mål for den frie fraksjonen og hos disse pasienter derfor kan erstatte direktemåling av fritt kalsium.
 
Hyperkalsemi forekommer ved hyperparatyreoidisme, maligne sykdommer med skjelettmetastaser, myelomatose, paraneoplastisk syndrom ved lunge- og nyrecancer (utskillelse av PTH-liknende substans), Pagets sykdom, immobilisering, vitamin D-intoksikasjon, hypertyreose, familiær hypokalsurisk hyperkalsemi.  Videre kan langvarig behandling med thiazid-diuretika og litium gi en lett hyperkalsemi.
 
Hypokalsemi opptrer ved vitamin D-mangel, malabsorpsjon, leversykdommer, hypoparatyreoidisme, nyreinsuffisiens med økt fosfatretensjon, magnesiummangel, akutt pankreatitt.
 
 
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
 
Bakgrunn
I plasma er vel 40% av kalsium bundet til proteiner, vesentlig albumin, og knapt 10% bundet i komplekser med fosfat, laktat, bikarbonat og citrat. Omtrent halvparten av kalsium i plasma sirkulerer som fritt kalsium (”ionisert kalsium”). Det er den frie fraksjonen som er biologisk aktiv. Konsentrasjonen av fritt kalsium i plasma reguleres av parathormon (PTH) via en nøye avstemt feed-back mekanisme (se under S-Parathormon). Klinisk kan uttalt hypokalsemi ytre seg ved kramper, tetani og hjertearrytmier. Hyperkalsemi kan føre til anoreksi, kvalme, forstoppelse, polyuri, muskelsvakhet, tretthet, depresjon, forvirring, hjertearytmier og nyresteinsdannelse.