kalsium, ionisert kalsium, aktuell ionisert kalsium
Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og eventuelt albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base-forstyrrelser, hypo- eller hyperalbuminemi, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pankreatitt. P-kalsium, fritt er også bedre enn P-kalsium, total ved spørsmål om hyper- eller hypoparatyreoidisme.
Bestilles fortrinnsvis elektronisk.
Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi
Anaerob prøvetaking med fullt serum prøverør er å foretrekke for å forhindre pH-endringer i prøven (laboratoriet gir ikke lenger ut pH-korrigert fritt kalsium).
kalsium, fritt i kapillært/arterielt blod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin.
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
Serm-røret fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Sentrifugering bør skje tidligst 30 min og senest 1 time etter prøvetaking.
For serumrør som ikke er fyllt helt ( >= 90%), så gjelder følgende:
Fritt kalsium i serum har 5 dagers holdbarhet ved oppbevaring i romtemperatur/kjølig. Eldre prøver avvises
Analyseres også ved Hormonlaboratoriet, se Kalsium, fritt i serum
kalsium, fritt i kapillært/arterielt blod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur.
Avdeling for medisinsk biokjemi ved Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål.
Analysen utføres også ved Hormonlaboratoriet, se Kalsium, fritt i serum
Utføres hele døgnet.
Kalsium, fritt analyseres med ioneselektive elektroder på blodgassinstrumentene (ulike fabrikater på OUS) og på Hormonlaboratoriet, se Kalsium, fritt i serum
Omkring 50% av kalsium i plasma er fritt kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen. Alt kalsium i kroppen er ionisert, og bruk av uttrykket ”ionisert kalsium” er derfor feilaktig. Et riktigere uttrykk er ”fritt kalsium”, analogt med for eksempel fritt tyroksin. Den totale konsentrasjonen av kalsium i serum er ikke alltid et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, spesielt hos pasienter som har tilstander med endret konsentrasjon av P-albumin og/eller syre/base-forstyrrelser. Det er publisert flere ulike formler for å korrigere kalsium for avvikende konsentrasjon av albumin, men disse regnes som upålitelige (Endres DB. Investigation of hypercalcemia. Clin Biochem 2012;45:954-63. PubMed PMID: 22569596.) og har dårligere diagnostisk nøyaktighet for å diagnostisere kalsium-forstyrrelser enn ujustert total kalsium (Lian IA, Åsberg A. Should total calcium be adjusted for albumin? A retrospective observational study of laboratory data from central Norway. BMJ Open. 2018 Apr 7;8(4):e017703. PubMed PMID 29627804.). Ved tilstander der total kalsium ikke kan forventes å være et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, må fritt kalsium måles i stedet, se indikasjoner.
Årsaker til hyper- og hypokalsemi: Se tolkning av Kalsium (totalkalsium).
Hypokalsemi med fritt kalsium 1,00-1,13 mmol/L betegnes som mild, verdier i området 0,80-0,99 som moderat, og verdier under 0,80 mmol/L som alvorlig hypokalsemi (5).
Hyperkalsemi med fritt kalsium 1,29-1,50 mmol/L betegnes som mild, verdier i området 1,51-1,70 mmol/L som moderat, og verdier i området 1,71-2.00 mmol/L som alvorlig hypokalsemi. Verdier over 2 mmol/L betegnes som hyperkalsemisk krise (5).
Laveste verdi for P-kalsium, fritt som vi kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, og høyeste verdi er omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tåles bedre enn akutte.
Alder | Referanseområde |
0-7 dager | 1,10 - 1,35 mmol/L |
≥ 8 dager | 1,15 - 1,33 mmol/L |
Kommentarer til referanseområdene
Referanseområdet gjelder både i serum og fulltblod (arterielt og kapillært).