Parotitt (kusma)

Sist oppdatert: 04.06.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.1
Forfattere: Kristian Tonby, Veselka P. Dimova-Svetoslavova, Caroline Vestby Knudsen.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Kusma (parotittvirus) er sjeldent i Norge. MMR-vaksinen beskytter dårligere mot kusma enn mot meslinger og røde hunder, og vaksineresponsen avtar over tid. Utbrudd forekommer, også hos fullvaksinerte.  Mistanke ved feber og hevelse i spyttkjertler. Ingen direkte antiviralbehandling tilgjengelig. Selvbegrensende, men komplikasjoner kan forekomme. Vaksinasjon av nærkontakter vurderes. Les mer i smittevernhåndboka på fhi.no og labhåndboka på fhi.labfag.no. 

Bakgrunn 

Parotitt­virus. Nærdråpesmitte/direkte kontakt med spytt. Mest smittsom to dager før til fem dager etter hevelse i spyttkjertler. Sjeldent i Norge, men enkelte mindre utbrudd siste år, også hos MMR-vaksinerte.

 

Differensialdiagnoser:

Andre virusinfeksjoner: parainfluensa, Coxsackie, akutt HIV, EBV, influensa, SARS-CoV-2. Akutt suppurativ parotitt. Sjøgrens syndrom. Obstruksjon av ductus parotideus. 

Klinikk 

Inkubasjonstid

12- 25 dager. Oftest få eller ingen symptomer. Moderat feber med hevelse spyttkjertler (80 % dobbeltsidig). Varighet ca én uke.

 

Komplikasjoner

Orkitt og epididymitt (ca. 25%). Meningitt (ca. 10%), god prognose. Svært sjeldent encefalitt, oftest god prognose. Hørselstap kan forekomme. Pankreatitt. Graviditet: økt risiko for spontanabort første trimester. Ooforitt og mastitt hos postpubertale kvinner.

Diagnostikk 

FHI har referansefunksjon for parotitt-virus, se egen nettside (FHI parotitt-virus).

Prøver sendes til lokal mikrobiologisk avdeling som utfører både antistoff og RNA (PCR). Positive PCR-prøver videresendes til referanselab. ved FHI for genotyping.

  • Antistoff (IgM/IgG) i serum:  IgM mulig negativ ved symptomdebut og hos tidligere vaksinerte. Falsk positiv IgM forekommer. Avhengig av resultat kan det bli nødvendig med oppfølgende serumprøve, spesielt hos vaksinerte pasienter.
  • Utfør parotittvirus-RNA i munnsekret. Mest sensitiv ≤ 3 dager etter symptomdebut. Prøven tas fra munnslimhinne ved å rotere penselen langs innsiden av begge kinn på nivå med utførselsgangen av parotiskjertelen og under tungen. 
  • Parotittvirus-RNA kan også påvises i andre kroppsvæsker (urin, blod, spinalvæske), men sensitiviteten er lavere enn i munnpensel.

Behandling 

Ingen spesifikk behandling. 

Posteksponeringsprofylakse 

Se FHI kusmavaksine. Nærkontakter tilbys MMR-vaksine dersom ikke fullvaksinerte, evnt tilbys ny vaksine dersom mange år siden dose 2 (men lite dokumentasjon). 

Meldeplikt 

MSIS Gr. A-sykdom. MSIS skjema (klinikermelding.fhi.no/). Ved mistanke/påvist tilfelle varsles smittevernansvarlig lege i kommunen og smittevernvakt ved FHI.

Smittevern 

Som oftest dråpesmitte inntil 10 døgn etter debut av hevelse.  Individuell vurdering ved underliggende immunsvekkelse (grunnet lengre smittsomhet). Se bestemmelser for det det enkelte helseforetak.

 

Se FHI nettside for oppfølging utenfor sykehus.

 

Referanser 

  • Hviid A, Rubin S, Mühlemann K. Mumps. Lancet. 2008 Mar 15;371(9616):932-44. doi: 10.1016/S0140-6736(08)60419-5. PMID: 18342688.  
  • WHO position paper. Mumps vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2024 March 15;92(11):115-134
  • Kusma – håndbok for helsepersonell