B-SR gir et uttrykk for hvor fort erytrocyttene sedimenterer i en vertikal blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger vesentlig av grad av «pengerulldannelse", som øker med økt konsentrasjon av først og fremst fibrinogen, men også med økte immunglobuliner (f.eks. monoklonal komponent). Erytrocytt-agglutininer (f.eks. kuldeagglutininer) vil også kunne gi økt SR. Fibrinogen er et "akutt fase-protein", dvs. konsentrasjonen øker ved akutt fase/aktiv prosess og dette gir økt SR. Fibrinogenøkningen skjer relativt langsomt etter et stimulus (infeksjon, skade etc.) som gir akutt fase/aktiv prosess og SR er derfor en langsom parameter i forhold til f. eks. CRP.

Andre forhold påvirker også SR. Eksempelvis gir anemi økt SR, mens polycytemi gir lav SR.

Alternative analysenavn

Sedimentasjonsreaksjon, senkningsreaksjon, ESR.

Indikasjoner

Indikasjon

Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgi revmatika.
Kontroll av arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt (se Litteratur: Haga et al.) [2].
Kontroll av Hodgkins sykdom.
B-SR er ikke egnet som screening for sykdom (mange falske negative).
Som screening- og kontrollparameter ved akutte inflammatoriske tilstander anbefales analysen S-CRP.
Mistanke om makroglobulinemi og myelomatose.
Analysen S-CRP kan ikke erstatte B-SR da hyperimmunglobulinemi ikke kan påvises ved CRP-målinger.

Prøvetakingsrutiner

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking

Bruk SR-rør (spesialrør beregnet for SR, inneholder 3,2% Na-citrat, blandingsforhold 1:5). Røret må fylles helt til angitt mengde med blod.

Holdbarhet

Rørene må settes i avleser helst innen 2 h.
Tilsendte SR: Tilsendte SR utføres ikke. SR som kommer tilsendt i posten besvares med IKKE UTFØRT + svarkommentar: Tilsendte SR blir ikke utført.

Referanseområder

Referanseintervall

Kvinner

0-50 år < 21 mm/h

>50 år < 30 mm/h

Menn

0-50 år < 13 mm/h

> 50 år < 20 mm/h

Kildehenvisning

Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A, Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi 2009

Mer informasjon om bakgrunn og tolkning:

Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi (nasjonal)

Analytisk og biologisk variasjon

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning

SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjelden særlig høye verdier (<30 mm/time). SR anses likevel fortsatt å ha en viss verdi i forhold til visse tilstander, f. eks. arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige/kroniske infeksjoner. Svært høye verdier (>70-100 mm/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander, men selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon (3).

Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Også forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av steroider senker SR.

Feilkilder: Falskt for høye verdier kan forekomme når senkningsrøret står skjevt eller er satt opp i rom med høy temperatur. For lite blod i forhold til citratmengden, koagulasjon i prøven eller lav romtemperatur vil gi falskt lav b-SR. Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke b-SR, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.