Korsett

Sist oppdatert: 07.10.2024
M3
Utgiver: Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese
Versjon: 0.5
Forfattere: Ingrid Skaaret, Tobias Goihl, Katrine Jansen i samarbeid med redaksjonen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Barn og voksne med cerebral parese (CP) har økt risiko for skoliose (ryggskjevhet), spesielt hos de med mest omfattende funksjonsnedsettelse, GMCFS nivå III-V.1 Dette skyldes i stor grad redusert postural kontroll og manglende stabilitet i trunkus. Resultatet er en sittestilling med sammensunket overkropp, redusert hodekontroll og redusert funksjon i overekstremiteter, påvirket respirasjon og svelgefunksjon, og risiko for vekstasymmetri og skolioseutvikling som progredierer med økende alder.

 

En nyere studie med data fra NorCP bekrefter at 62 % av ikke-gående barn har alvorlig skoliose (Cobbs vinkel > 40 grader). Videre hadde over 30 % av de med klinisk mild skoliose en uttalt radiologisk skoliose (Cobbs vinkel > 40 grader).2 For å unngå̊ en utvikling av uttalt skoliose er det viktig med tidlig diagnose, systematisk oppfølging, god posisjonering og behandling med korsett og/eller kirurgisk korreksjon (se Ortopedi/Skoliose).


Et korsett vil ikke helt forhindre skolioseutviklingen, men kan eventuelt bremse progresjonen hvis den initiale korreksjonen i korsettet er god.345 Korsettbehandling for å forebygge eller bremse skoliose blir først og fremst brukt hos barn med fleksible kurver og som fortsatt har vesentlig vekst igjen, men brukes også hos personer hvor kirurgi ikke er anbefalt eller mulig.345 Korsett brukes fremst for å gi bedre postural kontroll, sittestabilitet, hode kontroll og arm-hånd funksjon.56 Samtidig tillater korsettet at barnet kan vokse i høyden før en eventuell operasjon.345 Korsettet kan gi bedre forhold for utvikling av lungene og dermed redusere risiko for luftveisproblematikk knyttet til operasjon.7
Skolioseutvikling hos barn med CP bør følges som beskrevet og anbefalt under tema ortopedi.

Anbefaling korsettbehandling 

Hovedanbefaling

Korsett kan vurderes for å fremme funksjonell sittestilling og hodekontroll samt bremse skolioseutvikling.

 

Utvidet anbefaling

  1. Ortoped vil avgjøre om det skal igangsettes tilpasning av korsett og ortopediingeniør blir da involvert (se Ortopedi).8
  2. Størrelse på skoliosekurven, hvor korrigerbar den er, barnets alder og gjenværende vekstperiode vil være med å avgjøre type korsett som tilpasses.
  3. Toleranse til korsettbehandling må vurderes i forhold til negative komplikasjoner som gnag, restriksjon på pusteevnen, kurvens størrelse og kognitivt funksjon.910
  4. Dersom korsettbehandling ikke er mulig kan sitteskall og tilpasninger i rullestolen ha en positiv effekt på sittebalansen (se Postural kontroll og posisjonering).3
  5. Korsettbehandling forutsetter regelmessig oppfølging av ortopediingeniør med tanke på vekst og skolioseutvikling, for til enhver tid å sikre optimal utforming.
  6. Veiledning om bruk av korsett bør gis til nærpersoner.

Gjennomføring 

Praktisk, slik kan anbefalingen følges

Korsettbehandling med hensikt å bremse skolioseutvikling/korrigere skoliose vurderes og rekvireres av ortoped. Stivt korsett/body jacket er aktuelt når man tilstreber en korrigering/bremsing av progresjonen av kurven. Stive korsett kan også påvirke sittebalanse positivt. Korsett, som soft brace og spilekorsett, benyttes også som et hjelpemiddel for å bedre motorisk funksjon, hode/nakke kontroll, sittebalanse og bruk av overekstremiteter.8910 I den sammenheng er det en vurdering som gjøres av fysio/ergoterapeut og lege i habiliteringstjenesten, i samarbeid med foresatte og eventuelt barnet selv og ortopediingeniør.

 

Målsetting og type korsett avgjør hvor mye og hvor lenge korsettet skal brukes. De fleste bruker vanligvis korsett kun på dagtid, for å ivareta god søvnkvalitet.


Det er nødvendig med veiledning av nærpersoner som inkluderer teknikk for å ta av og på korsettet, rengjøring, tegn på gnag og behov for ny tilpasning og justering. Veiledning bør også gis til personer i barnehage, skole og eventuelt avlastning/dagtilbud.

 

Typer korsett

Body jacket

  • Korsett i plastmateriale laget etter individuelle mål.
  • Mål ved gipstaking tas vanligvis liggende for å oppnå mest mulig korrigering av kurven.
  • Korsettet kan lages med totalkontakt eller lages som et rammekorsett, begge med støtte etter biomekaniske prinsipper for korrigering av ryggraden.

 

Soft brace

  • Korsett som er som er mer fleksibelt, tynnere og har flere hull der det ikke har forsterkninger for stabilitet enn Body jacket.
  • Lages etter individuelle mål.

 

Spilekorsett

  • Spilekorsett er mykt og laget i stoff med forsterkninger. Korsettet sys etter individuelle mål.
  • Vanligvis brukt på mindre barn med fleksible kurver og som trenger lite trykk for å oppnå bedre sittebalanse.
  • Korsettet har god compliance og kan virke mindre inngripende enn stivere korsett.

Kunnskapsgrunnlag 

  • Anbefalingens styrke vurderes som sterk.
  • En sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste i målgruppen, i de aller fleste situasjoner.

 

Anbefalingen er basert en internasjonal klinisk retningslinje av høy metodisk kvalitet8, en systematisk oversiktsartikkel av lav metodisk kvalitet10 og relevante primærstudier. Forskningsgrunnlaget er begrenset, men erfaringsbasert kunnskap tilsier en sterk anbefaling.

 

Det vurderes at fordelene med anbefalinger overgår ulempene. Korsettbehandling er krevende og vurderingen legger til grunn at oppfølging og regelmessig tilpasning er tilgjengelig ressurs. Tilgang til ortopedisk verksted med kompetanse på korsettilpasning beskrives som avgjørende for gjennomføring og nytte av tiltaket.

Referanser 

1. Hägglund G, Pettersson K, Czuba T, Persson-Bunke M, Rodby-Bousquet E. Incidence of scoliosis in cerebral palsy. Acta Orthop. 2018;89(4):443-447. https://doi.org/10.1080%2F17453674.2018.1450091
2. Vinje S, Terjesen T, Kibsgård T. Scoliosis in children with severe cerebral palsy: a population-based study of 206 children at GMFCS levels III-V. Eur Spine J. 2023;32(11):4030-4036.
3. Kotwicki T, Jozwiak M. Conservative management of neuromuscular scoliosis: personal experience and review of literature. Disabil Rehabil. 2008;30(10):792-798. https://doi.org/10.1007/s00586-023-07868-1
4. Heller KD, Forst R, Forst J, Hengstler K. Scoliosis in Duchenne muscular dystrophy: aspects of orthotic treatment. Prosthet Orthot Int. 1997;21(3):202-209. https://doi.org/10.3109/03093649709164558
5. Pettersson K, Rodby-Bousquet E. Prevalence and goal attainment with spinal orthoses for children with cerebral palsy. J Pediatr Rehabil Med. 2019;12(2):197-203. https://doi.org/10.3233/prm-180596. https://doi.org/10.3233%2FPRM-180596
6. Terjesen T, Lange JE, Steen H. Treatment of scoliosis with spinal bracing in quadriplegic cerebral palsy. Dev Med Child Neurol. 2000;42(7):448-454. https://doi.org/10.1017/s0012162200000840
7. Vialle R, Thévenin-Lemoine C, Mary P. Neuromuscular scoliosis. Orthop Traumatol Surg Res. 2013;99(1 Suppl):S124-S139. https://doi.org/10.1016/j.otsr.2012.11.002
8. National Institute for Health and Excellence Spasticity in under 19s: management. Sist updatert 29.november 2016. Lest 13. Mars 2024. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554883/
9. Miller A, Temple T, Miller F. Impact of orthoses on the rate of scoliosis progression in children with cerebral palsy. J Pediatr Orthop. 1996;16(3):332-335. https://doi.org/10.1097/00004694-199605000-00007
10. Roberts SB, Tsirikos AI. Factors influencing the evaluation and management of neuromuscular scoliosis: A review of the literature. J Back Musculoskelet Rehabil. 2016;29(4):613-623. https://doi.org/10.3233/bmr-160675. https://doi.org/10.3233/bmr-160675