Magnesium

Mistanke om magnesiummangel, for eksempel malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig parenteral ernæring, langvarig diaré eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, hjerterytmeforstyrrelser, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling.

Mistanke om magnesiumoverskudd, for eksempel akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

Serum eller heparinplasma. Unngå langvarig stase. Unngå hemolyse. Minste nødvendige prøvevolum: 0,3 mL.

Holdbarhet

7 dager i romtemperatur/kjøleskap.

0,71 – 0,94 mmol/L

Referansegrensene er hentet fra The Nordic Reference Interval Project 2000. (1)

Avdeling for medisinsk biokjemi ved Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål.

Utføres hele døgnet.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Magnesium er et essensielt spormetall. Hos en voksen person inneholder kroppen omkring 25 g magnesium. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært. Etter kalium er magnesium det dominerende intracellulære kation og bare ca. 1% av total mengde finnes ekstracellulært. I plasma er 30-35% av magnesium proteinbundet, hovedsakelig til albumin. Den nevromuskulære transmisjonen påvirkes av magnesium-ioner på samme måte som av kalsium-ioner. Balansen mellom intra- og ekstracellulært magnesium påvirkes av pH og syre/base-status tilsvarende som for kalium.

Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Av et daglig inntak på 10 - 20 mmol magnesium blir omtrent 1/3 absorbert. En større andel kan bli absorbert hvis inntaket er lavere. Magnesium utskilles i urinen etter glomerulær filtrasjon, vanligvis reabsorberes omkring 96% av dette i tubuli. Ved magnesiummangel øker reabsorpsjonen til mer enn 99%. Økt aktivitet av PTH øker reabsorpsjonen av magnesium, mens økt s-kalsium, økt natriurese (diuretika) og alkohol hemmer reabsorpsjonen.

Magnesium-mangel kan føre til tretthet, muskelsvakhet, tetani, kramper og hjerterytmeforstyrrelser. Hypomagnesemi kan medføre hypokalemi og hypokalsemi som ikke responderer på behandling før magnesiummangelen er korrigert. Magnesium konsentrasjonen er redusert ved overvekt, diabetes og hypertensjon og magnesium har blitt foreslått som en markør for metabolsk syndrom. Hypermagnesemi kan medføre forlenget atrioventrikulær ledningstid, lammelser, hjerte- og respirasjonsstans.

Høye verdier
Nyresvikt. Addisons sykdom, hypotyreose, litiumbehandling, milk-alkali syndromet, hyperparatyreoidisme.

Lave verdier

Alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk alkoholisme. Bruk av diuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparatyreoidisme, langvarig diaré, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser p-magnesium samme forløp som p-kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

Feilkilder

Hemolyse gir falskt høy s-magnesium.

Magnesium analyseres med fotometrisk metode på analyseutstyr fra Roche Diagnostics.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK