Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Jern

Sist oppdatert: 24.09.2024
Akkreditert: ISO15189
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd, utførelse av jernbelastningstest og kontroll av behandling med jernkelator. Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter.

 

Rekvireres sammen med transferrin for beregning av transferrinmetning.


Ferritin er vanligvis et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd. I tidlig fase av hemokromatose kan transferrinmetning stige før s-ferritin.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven taes tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

 

Prøvetaking:
Serumrør med gel
Bør sentrifugeres innen en time.

 

Holdbarhet
7 dager ved 2-8°C.

Det må unngås å utrede jernstatus ved akutt sykdom.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe Kvinner og menn
µmol/L
0 dager - 2 mnd 10 - 36
3 mnd - 3 år 4 - 23
4 år - 17 år 5 - 25
≥ 18 år 9 - 34

Tolkning 

Lave verdier med transferrinmetning < 16 % sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

 

Høye verdier med transferrinmetning >40-45 % er typisk ved genetisk hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling og etter blodtransfusjon. Transferrinmetning >100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling, tyder på NTBI («non-transferrin-bound-iron»).

Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), inntak av jerntabletter, intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, akutte leukemier.

Bakgrunn 

Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg (0,1 %) i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin bindes til spesifikke transferrinreseptorer på cellemembranen etterfulgt av endocytose av transferrinreseptor-jern-komplekset. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytokromer og proteiner. Bloddannende marg har størst behov og må tilføres 25-30 mg (400-500 µmol) jern per døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erytrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen. Den kliniske betydning av å måle s-jern alene er begrenset. Størst relevans er beregning av transferrinmetning (se Transferrinmetning). Ved jernoverskudd med økt tilførsel av jern til plasma kan bindingskapasiteten til transferrin overskrides med dannelse av småmolekylære jernkomplekser kalt NTBI («non-transferrin-bound-iron») med en konsentrasjon på 1-2 µmol/L.

Målemetode og utførende laboratorium 

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Atellica (Siemens)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Drammen

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Kongsberg sykehus

- Instrument: Cobas Pure (Roche)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas Pro (Roche)

- Metode: Fotometri

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon