Drukning defineres som kvelning som følge av opphold i/under væske (submersjon), uansett resultat for pasienten. Det skilles mellom bevitnet og ikke bevitnet drukning. Begreper som nærdrukning, salt- og ferskvannsdrukning har få praktiske konsekvenser og er forlatt. Betydningen av larynxspasme med blokkering av luftveiene ("tørrdrukning") er også tonet ned.
Vanligst er båtulykker (ofte kombinert med manglende sikkerhetsutstyr, risikoadferd og alkohol), manglende svømmeferdigheter (barn) og dykkeulykker. Illebefinnende (kramper, TIA, hjerteinfarkt, hypoglykemi, epilepsi, arytmier) eller traumer hos svømmedyktige er sjeldnere årsaker.
Bevisstløshet på grunt vann ("Shallow water blackout") skyldes ofte hypoksi og koma i forbindelse med at man holder pusten etter forbigående hyperventilering (manglende respiratorisk drive pga. hypokapni).
OBS: Ved submersjonstid >30 min ved vanntemperatur >6 °C eller >90 min ved <6 °C og hjertestans er pasienten død, ingen behandling. Dette gjelder ikke ved luftlomme i bil/båt eller ved immersjon før drukning.
Avhenger hovedsakelig av submersjonstid: Sannsynlighet for å overleve uten alvorlig nevrologisk sekvele ved submersjon >10 min er <50 %, ved >25 min <99 %, hvis ikke beskyttende hypotermi før hypoksi.