CK

Enzymet kreatinkinase katalyserer reaksjonen: kreatinfosfat + ADP ↔ kreatin + ATP. Kreatinfosfat er den viktigste energireserven i skjelettmuskulatur. I større mengder finnes kreatinkinase i skjelettmuskulatur, myokard og hjerne. Kreatinkinase i cytoplasma består av to polypeptidkjeder, som kan være av to typer: B og M. Slik får vi tre isoenzymer: BB (CK-1), MB (CK-2) og MM (CK-3). Et enzym, CK-Mt, er lokalisert til mitokondrier og kan sjelden påvises i serum. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: Skjelettmuskulatur har som regel lite MB (< 2 %), resten er MM. Noen unntak finnes, for eksempel har diafragma inntil 10 % MB. Myokard har opptil 30 % MB (økende med alder og hjertesykdom), resten er MM. I hjernen og i glatt muskulatur dominerer BB helt. I plasma utgjør CK-MM normalt > 99 % av CK.

Utredning av og monitorering av muskelsykdommer og -skader. Vurdering av behandlingsindikasjon ved rhabdomyolyse. Ved mistanke om akutt myokardskade bør undersøkelsen erstattes av troponin T eller I, eventuelt med tillegg av CK-MB.

Pasientforberedelse
Om mulig må intramuskulære injeksjoner med irriterende stoffer, sterk fysisk aktivitet og fysioterapi unngås de siste 3 døgn før prøvetakingen.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin-plasma)

Prøvetaking

Serumrør med gel

Bruk minimal stase, unngå bruk av muskelpumpen og unngå hemolyse.

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 2 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

CK

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseverdier hos voksne er hentet fra det Nordiske Referansintervallprosjekt (NORIP), (1).

Kommentarer til referanseområdene
Individets normale verdi er korrelert til muskelmassen. Muskelarbeid kan medføre betydelig stigning i s-CK, selv moderat arbeid øker aktiviteten med 50 %. Hos gravide stiger s-CK i løpet av svangerskapet til aktiviteter omkring 20 % over utgangsverdi.

Kun høye verdier har klinisk betydning:

Verdier opp til 100 ganger øvre referansegrense kan sees i tidlige stadier av Duchennes muskeldystrofi, ved utbredt muskelskade, for eksempel ved rhabdomyolyse og ved Reyes syndrom.

Moderat høye verdier, 4–8 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved Duchennes muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, uvant og/eller kraftig muskelbruk, intramuskulær injeksjon, operasjon og annen muskelskade de siste 3 døgn før prøvetaking, grand mal-anfall og apopleksi.

Lett forhøyet verdi, 1,5–3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved hypotyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi og hos en del bærere av anlegget for Duchennes muskeldystrofi. Typisk er s-CK normal ved nevrogene muskelsykdommer.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon