Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) som skyldes destruksjon eller dysfunksjon av binyrene. Ubehandlet er primær binyrebarksvikt dødelig, men med adekvat substitusjonsbehandling er langtidsprognosen god selv om mortaliteten i akutte binyrekriser er økt og arbeidsevnen noe redusert. Prevalensen i Norge er om lag 15 per 100 000 og insidensen 5 per million innbyggere perår. Den vanlige autoimmune formen debuterer hyppigst i aldersgruppen 20-50 år og minst halvparten av pasientene har en annen organ-spesifikk autoimmun sykdom. Andre årsaker er hyppig blant yngre og gamle.
Slapphet/tretthet, generell svakhet og muskel/skjelettsmerter, redusert appetitt, vekttap, kvalme, oppkast, abdominalsmerter, postural hypotensjon/svimmelhet (viktig å måle ortostatisk blodtrykk), salthunger, hyperpigmentering av hud og slimhinner (veldig vanlig), tap av libido hos kvinner, psykiatriske symptomer (forvirring, depresjon, psykose) og eosinofili. Hyponatremi er vanlig, ofte også hyperkalemi, hyperkalsemi, hypoglykemi, transaminasestigning og eosinofili kan forekomme.
Ved akutt binyrebarksvikt sees hypotensjon/sirkulasjonskollaps, abdominalsmerter, redusert appetitt, kvalme, oppkast, forvirring, feber, hypoglykemi. Hyperpigmentering kan mangle dersom binyrebarksvikten har oppstått raskt (blødning og infarkt i binyrene).
Binyrebarksvikt: s-kortisol (lavt i referanseområdet eller under nedre referansegrense), ACTH (høy, over 2 x øvre referansegrense) i samme prøve, reninaktivitet (høy) og aldosteron (lav) og eventuelt DHEAS (lav). Er prøvene vanskelige å tolke er synacthentest gullstandard for diagnose av binyrebarksvikt , se Synacthentest ved mistanke om binyrebarksvikt.
Etiologisk diagnose: 21-hydroksylaseantistoff er markøren på autoimmun form. Om denne er negativ, ta veldig langkjede fettsyrer (VLCFA) av menn (adrenoleukodystrofi), CT binyrer og ellers prøvetaking rettet mot spesifikke differensialdiagnoser (eksempler HIV-test, Mantoux).
Generelle prøver; screening for assosierte tilstander: CRP, Hb, leukocytter med differensialtelling, natrium, kalium, glukose, HbA1c, TSH, fritt-T4, anti-TPO, kobalamin, folat, ferritin, parietalcelleantistoffer, antistoff mot intrinsisk faktor, cøliakiantistoffer. Måling av glukokortikoidmedikamenter med LC-MSMS for å avklare om tilførte medikamenter er årsak til lav kortisol.
Akutt binyrebarksvikt: Ved mistanke om akutt primær binyrebarksvikt skal diagnostikk ikke forsinke behandling. Hvis mulig ta hormonprøver (ACTH, kortisol, aldosteron og reninaktivitet) før oppstart av behandling.
Kronisk binyrebarksvikt:
Tabell 8. Legemidler og mat som kan påvirke hydrokortison og kortisonacetat |
|
Legemidler som påvirker hydrokortison metabolisme |
Endringer i hydrokortison/kortisonacetat dose |
Anti-epilepsi/barbiturater |
Kan trenge mer |
Antituberkulose |
Kan trenge mer |
Antimykotika |
Kan trenge endring i dose |
Etomidate |
Kan trenge mer |
Topiramate |
Kan trenge mer |
Grapefrukt juice |
Kan trenge mindre |
Lakris |
Kan trenge mindre |
Legemidler som påvirker fludrokortison |
|
Diuretika (vanndrivende legemidler) |
Unngå |
Acetozolamid |
Unngå |
Carbenoxolone, lakris |
Unngå |
NSAIDS |
Unngå |
Prevensjon som inneholder drospirenon |
Kan trenge mer |
Dosering ved akutt sykdom og stress
Ved infeksjoner/feber/stresstilstander er døgnbehovet for Cortison økt. Øk døgndosen 2-3 ganger. Etter akuttfasen reduseres dosen raskt til den vanlige vedlikeholdsdosen. Ved kvalme, brekninger og diaré skal pasienten om mulig selv administrere hydrokortison (Solu-Cortef) 100 mg i.m. og deretter søke lege for å få parenteral hydrokortison og intravenøs væske.
Tabell 9. Behandling ved operasjon, tannbehandling, fødsel og invasive prosedyrer |
||
Prosedyre |
Preoperative behov |
Postoperative behov |
Større operasjoner med lang restitusjonstid |
100 mg hydrokortison i.v./i.m. rett før anestesi |
50 mg hydrokortison i.v./i.m. hver 6. time til man klarer å spise og drikke. Doble da oral dose i 48 timer, deretter trappe ned til normal dose |
Større operasjoner med kort restitusjonstid |
100 mg hydrokortison i.v./i.m. rett før anestesi |
50 mg hydrokortison i.v./i.m. hver 6. time i 24-48 timer. Doble da oral dose i 24-48 timer, deretter trappe ned til normal dose |
Under fødsel/rier |
100 mg hydrokortison i.v./i.m. ved start av rier |
Doble oral dose i 24-48 timer etter nedkomst, deretter trappe ned til normal dose |
Mindre operasjoner og større tannbehandling |
100 mg hydrokortison i.v./i.m. rett før anestesi |
Doble oral dose i 24 timer, deretter normal dose |
Invasive tarm prosedyrer som krever avføringsmiddel |
Sykehusinnleggelse over natten med 100 mg hydrokortison i.v./i.m. og væske, gjenta dose før operasjon |
Doble oral dose i 24 timer, deretter normal dose |
Andre invasive prosedyrer |
100 mg hydrokortison i.v./i.m. rett før operasjon |
Doble oral dose i 24 timer, deretter normal dose |
Tannbehandling |
Ekstra morgendose 1 time før behandling |
Doble oral dose i 24 timer, deretter normal dose |
Mindre prosedyrer |
Vanligvis ikke nødvendig |
Ekstra dose (f.eks. 20 mg hydrokortison) dersom symptomer oppstår |
Graviditet kan vanligvis gjennomføres ukomplisert. Kortisondosen økes med 50 % i siste trimester. Florinefdosen må ofte økes i siste trimester. Reninaktivitet kan ikke benyttes til å styre behandlingen. Ved forløsning skal det gis hydrokortison parenteralt som ved større kirurgi (se ovenfor). Oppfølging under graviditet er en spesialistoppgave.
Pasientene bør kontrolleres av spesialist årlig med fokus på substitusjonsterapi og diagnose/behandling av assosierte tilstander.
Årskontrollprøver: natrium, kalium, kreatinin, Hb, leukocytter, HbA1c, TSH, fritt-T4, anti-TPO, kobalamin, folat, ferritin
Hvert 3. år: cøliakiprøver, parietal- og antistoff mot intrinsisk faktor, ev. anti-side chain cleavage enzyme (predikerer tidlig overgangsalder)
Opplæring og informasjon til pasienten
Pasienten må informeres om å øke glukokortikoiddosen ved feber/akutt sykdom. Dobling av dosen ved temperatur over 38 ᵒC. Når akutt sykdom/stress er over, kan dosen raskt reduseres til vanlig vedlikeholdsdose. Alle skal utstyres med Norsk steroidkort og få opplæring i bruk av et injeksjonspreparat (hydrokortison) i tilfelle de ikke skulle klare å ta tabletter. Kortisolskole for pasienter og pårørende arrangeres ved flere sykehus.
Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)
Alle pasienter med primær binyrebarksvikt bør tilbys inklusjon i dette nasjonale helseregisteret. Se Reigsteret for organspesifikke autoimmune sjukdommar-ROAS.