Hepatitt D-virus / Delta-virus (HDV), er et inkomplett RNA-virus, der genomet er pakket inn i virusproteinene HDAg og HBsAg. Viruset infiserer hepatocytter, men kan kun replikere ved tilstedeværelse av HBV-transkripsjon som produserer HBsAg. HDV supprimerer HBV-replikasjonen. HDV co-infiserer ca. 5 % av alle HBV-infeksjoner globalt, men det er store regionale og lokale variasjoner. Smittemekanisme som HBV.
Diagnose
Anti-HDV og HDV-RNA ved HBsAg-positiv hepatitt. Analyseres i serum eller plasma.
Behandling
Understøttende behandling som ved akutt virushepatitt. Spesifikk behandling ikke tilgjengelig. Lever-Tx ved fulminant forløp.
Superinfeksjon med HDV hos pasienter med kronisk hepatitt B progredierer i >90 % av tilfellene til kronisk HDV-infeksjon. Klinisk bilde som ved kronisk hepatitt B-infeksjon, men akselerert progresjon til cirrhose og økt risiko for HCC (se Kronisk hepatitt B). Akutt co-infeksjon med HDV og HBV progredierer til kronisk infeksjon hos under 5 %, tilsvarende som for monoinfeksjon med HBV.
Diagnose
Alle pasienter med nydiagnostisert kronisk hepatitt B-infeksjon skal testes for HDV-infeksjon med anti-HDV. Positiv anti-HDV indikerer HDV-eksposisjon, men kronisk HDV-infeksjon må bekreftes med positiv HDV-RNA i serum eller plasma. Ved ikke påvisbart HDV-RNA i første prøve, tas kontrollprøve etter 3-6 måneder. Anti-HDV og HDV RNA i serum eller plasma
Se for øvrig utredning av Kronisk hepatitt B.
Behandling
Behandling av HDV anbefalt sentralisert. Konsulter Bente Bergersen eller Dag Henrik Reikvam før iverksettelse.
Hepatitt D er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.