Hepatitt D

Sist oppdatert: 08.02.2024
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.12
Forfattere: Dag Henrik Reikvam, Bente Magny Bergsersen og Rikard Rykkvin
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Hepatitt D-virus / Delta-virus (HDV), er et inkomplett RNA-virus, der genomet er pakket inn i virusproteinene HDAg og HBsAg. Viruset infiserer hepatocytter, men kan kun replikere ved tilstedeværelse av HBV-transkripsjon som produserer HBsAg. HDV supprimerer HBV-replikasjonen. HDV co-infiserer ca. 5 % av alle HBV-infeksjoner globalt, men det er store regionale og lokale variasjoner. Smittemekanisme som HBV.

Akutt HDV hepatitt  

  1. Akutt co-infeksjon med hepatitt B-virus, eller
  2. Akutt HDV-superinfeksjon hos pasient med kronisk hepatitt B-infeksjon. Klinisk bilde som ved akutt hepatitt B eller hepatitt B-flare, men 10x økt risiko for fulminant hepatitt sammenlignet med hepatitt B-monoinfeksjon.

 

Diagnose

Anti-HDV og HDV-RNA ved HBsAg-positiv hepatitt. Analyseres i serum eller plasma.

 

Behandling

Understøttende behandling som ved akutt virushepatitt. Spesifikk behandling ikke tilgjengelig. Lever-Tx ved fulminant forløp.

Kronisk HDV hepatitt 

Superinfeksjon med HDV hos pasienter med kronisk hepatitt B progredierer i >90 % av tilfellene til kronisk HDV-infeksjon. Klinisk bilde som ved kronisk hepatitt B-infeksjon, men akselerert progresjon til cirrhose og økt risiko for HCC (se Kronisk hepatitt B). Akutt co-infeksjon med HDV og HBV progredierer til kronisk infeksjon hos under 5 %, tilsvarende som for monoinfeksjon med HBV.

 

Diagnose

Alle pasienter med nydiagnostisert kronisk hepatitt B-infeksjon skal testes for HDV-infeksjon med anti-HDV. Positiv anti-HDV indikerer HDV-eksposisjon, men kronisk HDV-infeksjon må bekreftes med positiv HDV-RNA i serum eller plasma. Ved ikke påvisbart HDV-RNA i første prøve, tas kontrollprøve etter 3-6 måneder. Anti-HDV og HDV RNA i serum eller plasma

 

Se for øvrig utredning av Kronisk hepatitt B.

 

Behandling

  • Pegylert interferon-alfa-2a 180 µg/uke s.c. i 48 uker. Ca. 50 % har virologisk respons under behandling, men betydelig virologisk relaps etter kur.
  • Dersom persisterende hepatitt B-viremi, tillegg av nukleosidanalog.
  • Bulevirtid (Hepcludex®) 2 mg x 1 s.c., ubestemt behandlingstid. Registrert i Norge i 2022 og under saksbehandling i Beslutningsforum, kan p.t. kun benyttes etter søknad til fagdirektør. Data fra fase II-studier viser god toleranse og antydet litt bedre effekt enn pegylert interferon, men sannsynlig synergistisk effekt av duobehandling med pegylert interferon + bulevirtid.
  • Både pegylert inferferon og bulevirtid er kontraindisert ved dekompensert fibrose.

 

Behandling av HDV anbefalt sentralisert. Konsulter Bente Bergersen eller Dag Henrik Reikvam før iverksettelse.

Allmennfarlig smittsom sykdom 

Hepatitt D er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.