HbA1c (hemoglobin A1c, glykert hemoglobin)

Diagnostikk og oppfølgning av pasienter med diabetes.

HbA1c har lang halveringstid og anbefalt minimum rekvireringsintervall er 21 døgn.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Rutinemessig brukes EDTA-fullblod, men heparin og citratblod kan også benyttes. Kapillærblod uten tilsetninger (kan ikke lagres) kan benyttes ved pasientnær analysering med DCA Vantage eller Afinion 2.

Holdbarhet

• Capillarys 2 Flex Piercing (MBK-RH): Inntil 4 døgn ved romtemperatur 15-30º C, eller 7 døgn i kjøleskap ved 2-8º C. Skal prøvene lagres over lengre tid, må de fryses innen 8 timer etter prøvetaking. Frosne prøver er stabile i 3 måneder ved -80º C.
• Tosoh G11 (MBK-Ullevål): Inntil 3 døgn ved romtemperatur, 7 døgn ved 2-8° C, 7 døgn ved -20° C.
• Tosoh G8 (MBK-Aker): Inntil 6 døgn ved romtemperatur og 14 døgn ved 2-8°C. Ved lenger oppbevaring anbefales det å fryse prøven ved -70° C. Max holdbarhet ved -20° C er 7 døgn.

Prøver kan sendes med normal post.

• 27 - 41 mmol/mol (IFCC-enhet)
• Tilsvarer 4,6 – 5,9% (NGSP-enheter)
• Diagnostisk grense for diabetes: ≥ 48 mmol/mol (6,5%)
• Økt risiko for å få diabetes ved resultat 42 - 47 mmol/mol (6,0 - 6,4 %)
• Formel for å regne om fra mmol/mol (IFCC-enhet) til % (NGSP-enhet):
• HbA1c_NGSP [%]= 0,09148 * HbA1c_IFCC [mmol/mol] + 2,152

Avdeling for medisinsk biokjemi; Rikshospitalet, Ullevål og Aker.

Utføres hver virkedag.

Måleusikkerhet

HbA1c er hemoglobin A (den kvantitativt dominerende hemoglobinform) med glukose kovalent bundet til valin i de aminoterminale endene av betakjedene. Reaksjonen mellom glukose og hemoglobin finner sted etter at hemoglobinet er dannet og pågår i hele erytrocyttens levetid. Reaksjonen er ikke katalysert av noe enzym og er i praksis irreversibel. Jo høyere b-glukose, jo mer HbA1c vil dannes. B-HbA1c er et uttrykk for gjennomsnittlig b-glukose de siste 1 til 2 månedene før prøvetaking, under forutsetning av at erytrocyttene har en normal levetid på 120 dager.

Tolkningen forutsetter at erytrocyttlevetiden er normal og at pasienten ikke har fått blodtransfusjon de siste 2 – 3 månedene. HbA1c-testen er heller ikke beregnet for analyse av prøver tatt av nyfødte.

Statistiske metoder for å beregne referanseintervaller basert på pasientmateriale viser at aldersgruppen < 50 år har ca 1-2 mmol/mol lavere HbA1c blant kvinner enn blant menn. HbA1c øker med økende alder og er ca 4 mmol/mol høyere ved alder > 50 år sammenliknet med aldersgruppen 18-50 år.

Ved diagnostikk av diabetes mellitus

Verdier ≥ 48 mmol/mol (6,5%) er forenlig med diagnosen diabetes mellitus. Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves det at verdiene i to ulike prøver begge er over de diagnostiske grensene før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten av spesielle grunner undersøkes med to forskjellige diagnostiske kriterier (både HbA1c og glukosebaserte kriterier) og begge er over de diagnostiske grensene, har pasienten diabetes. Hvis de to forskjellige testene er diskordante med hensyn til diabetes, gjentas testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen.

HbA1c-testen kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes.

HbA1c-testen kan være uegnet til å diagnostisere diabetes ved følgende tilstander:

• Enhver lidelse som endrer levetiden til erytrocytter, inkludert nylig blodtap, blodoverføring, betydelig jernmangel, hemolytisk anemi (inkludert arvelig sfærocytose), hemoglobinopatier og thalassemier, siden den endrede levetiden til erytrocytter interfererer med forholdet mellom gjennomsnittlige blodglukose- og HbA1c-verdier.
• Enkelte hemoglobinopatier og thalassemier med normal levetid for erytrocytter (f eks. sigdcellevariant).
• Ondartede svulster eller alvorlig kronisk lever- og nyresykdom.

Ved behandling av diabetes mellitus

Ved diabetes mellitus må behandlingsmålet for pasientene individualiseres. Målene nedenfor for HbA1c er hentet fra Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for diabetes.

For de fleste pasienter med diabetes type 1 bør behandlingsmålet være omkring 53 mmol/mol (7%) når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable hypoglykemiske episoder.

For pasienter med diabetes type 2 vil behandlingsmålet for de fleste være HbA1c omkring 53 mmol/mol (7%). Lavere behandlingsmål for HbA1c (omkring 48 mmol/mol (6,5%)) kan være aktuelt hos yngre og nydiagnostiserte og andre pasienter som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og bruk av 1-2 legemidler. Ved lang sykdomsvarighet, betydelig komorbiditet (særlig ved redusert nyrefunksjon ; eGFR < 45 mL/min/1,73 m²) og risiko for hypoglykemi kan behandlingsmålet for HbA1c settes høyere til 53 - 64 mmol/mol (7,0 - 8,0%).

Analysen har ofte en CV på rundt 2% for ett laboratorium. Endringer i svaret som er mindre enn 5 mmol/mol (0,5%-poeng) bør derfor ikke tillegges vekt.

Ved verdier innenfor referanseområdet er det viktig å være klar over at pasienter med diabetes kan ha ikke-erkjente episoder med hypoglykemi. Pga den lange halveringstiden for HbA1c vil endringer i blodglukose først vise seg ved endringer i HbA1c etter 3-4 uker.

Feilkilder

Hemolytiske anemier gir lavere verdier. Kronisk nyresvikt, med eller uten dialyse, gir også lavere verdier enn det man kan forvente basert på gjennomsnittlig plasma-glukosekonsentrasjon. Høyt alkoholinntak kan føre til lavere HbA1c enn glukoseverdiene skulle tilsi og skyldes trolig økt hemolyse.

Analysen utføres på Ullevål med instrumentet Tosoh G11 (høytrykksvæskekromatografi (HPLC)), på Rikshospitalet med instrumentet Sebia Capillarys 2 Flex Piercing (kapillærelektroforese) og på Aker med instrumentet Tosoh G8 (HPLC).

Analysen utføres pasientnært på Aker og Rikshospitalet med DCA Vantage (immunoassay) og på Ullevål med Afinion 2 (immunoassay).

Analysen er akkreditert ved MBK-Aker (Tosoh G8) og MBK-Ullevål (Tosoh G11).

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK