S82.2 Brudd i skinnebensskaft

Med eller uten opplysning om brudd i leggben (fibula)

S82.3 Brudd i distal ende av skinneben (tibia)

Med eller uten opplysning om brudd i leggben (fibula)

Ekskl: medial malleol (S82.5)

• Det er vanlegast med isolerte tibiafrakturar.
• Fraktur av fibula i tillegg endrar i grunnen ikkje behandlinga, men det er mindre sjanse for dislokasjon i forløpet ved fraktur av begge bein enn ved isolerte tibiafraktuar. Dette er grunna drag frå m. tibialis anterior i fremre muskellosje. Ved kun fraktur i tibia vil draget kunne føre til varusfeilstilling. Ved fraktur av både tibia og fibula vil draget kunne føre til valgusfeilstilling.

Akutt compartmentsyndrom/muskellosjesyndrom. Dersom dette ikkje oppdagast og behandlast kan det ha svært store konsekvensar. Kan debutere i inntil 2 døgn etter skaden.

Oppstår både ved lågenergitraume og høgenergitraume.

Kva type skade seier noko om stabiliteten av frakturen, høgenergiskade er mindre stabil.

• Høgenergiskade som trafikkulykke gjev ofte alvorlege skadar, inkudert skade på blautvev.
• Isolerte tibiaskaftfrakturar sjåast i samband med idrett, t.d. fotball, skikøyring, oftast hjå yngre pasientgrupper.
• Hjå eldre er det ofte fall som er skademekanismen.

Direkte traume

Ofte knusningsfrakturar, typisk høgenergitraumer.

Rotasjonstraume

Ofte lågenergitraumer, spiralfraktur. Intermediærfragment ved større traumer.

Bøyningskrefter

Ofte tverr eller skråfraktur.

Pasientane kjem ofte inn med ambulanse. Smertepåverka, vurder smertelindring.

• Undersøk heile leggen!
• Fleire har fraktur i proksimale fibula sjølv om dei har ein fraktur ditsalt i leggen.
• Feilstilling?
• Sår? Blemmer i huden? Då vert frakturen vurdert som open.
• Undersøk distal nevrovaskulær status og dokumenter i journal.

Røntgen

Legg:

• Side
• Front
• Ev. skrå

Kompliserte, komminutte og disloserte frakturer legges inn i sjukehus som øyeblikkeleg hjelp.

• I utgangspunktet godtas inga aksefeil då aksefeil har ein tendens til å auke på under behandling.
• Aksefeil etter reponering og gipsing kan forsøkast korrigert med kiling av gipsen, dette gjerast i såfall på HUS.
• Operasjon dersom ikkje akseptabel stilling oppnås.

Det er ofte behov for anestesi grunna smerter, både ved reponering og manipulering av gips utan reponering. Dette har me ikkje moglegheit til på SKOT. Pasienten må då leggjast inn for lukka reponering og/eller gips sjølv ved konservativ behandling.

Dersom heilt udisloserte frakturar og mindre uttalte smerter kan pasienten behandlast ved SKOT.

Forutsetnad for vellukka konservativ behandling:

• Fortkortning på primære rtg bilde < 1 cm.
• Akseptabel stilling, dvs. inga vinkelfeil, under ½ beinbreidde sidedislokasjon og inga rotasjonsfeilstilling.

Skråfrakturar gror raskare enn tverrfrakturar, men har større tendens til å gå i varusfeilstilling.

• Dislokerte frakturar leggjast inn for vurdering for operativ behandling.
• Før transport reponerar ein frakturen og legg på U-laske. Det leggjast høg gips.
• Alltid rtg kontroll etter gipsing, uansett om ein har reponert eller ikkje.

Ved mistanke om muskellosjesyndrom skal pasienten leggjast inn.

Akseptabelt sluttresultat

• < 5 grader varus/valgus
• < 10 grader ante/rekurvasjon
• < 1 cm forkortning
• < inga rotasjonsfeilstilling
• < ½ beinbreddes dislokasjon ad latus

• Pasientar med høgenergitraume bør opererast då det er vanskeleg å monitorere trykk i gips.
• Pasientar som ikkje egnar seg for gipsbehandling: Pasientar med nevropati, hudproblem med leggsår, utbreidd psoriasis/eksem o.l., pasientar som ikkje er i stand til å samarbeide.
• Behandlingsval avheng mykje av grad av blautdelsskade.

Behandlingstid

Behandlingstid er avhengig av frakturtype og paientens alder.

• Skråfrakturane gror raskare enn tverrfrakturane, men har større varustendens.
• Fraktur proksimalt eller distalt tilheler raskare enn fraktur midt på skaftet.
• Det gror fortere hos barn enn hos voksne.
• Tverrfraktur - voksne: ca. 3 mnd, kan gå 4–5 mnd.
• Skråfraktur - voksne: 2–2,5 mnd.
• Etter 4–6 uker kan pasientene med tverrfraktur ofte få skifte til lav syntetisk gågips og gradvis øke belastningen i løpet av 1–2 uker (skal ikke kjenne smerter i frakturen ved belastning).
• For skråfrakturene må lav gips vurderes individuelt- obs større fare for å gli i varus.
• Frakturane må behandlast individuelt.

Konservativ behandling

• Kontroll med rtg etter 1 veke, sjå etter glidning i frakturen.
• Kontroll med rtg etter 2 veker, sjå etter glidning i frakturen. Bytte til høg sirkulær gips - syntetisk?
• Ev. kontroll med rtg 1–2 veker etter gipsbytte til sirkulær gips.
• Kontroll med rtg etter 4–6 veker. Vurdere overgang til låg, sirkulær gågips dersom tverrfraktur. Kan då byrje å belaste forsiktig dersom det ikkje er smerter. Ved skråfraktur må ein vurdere overgang til låg gågips individuelt, større sannsyn for varusfeilstilling.
• Kontroll med rtg ved seponering og/eller 8–12 veker etter skaden.

Tommelfingerregel

• Ukentlig kontroll den første måneden, deretter hver 14. dag til 2 månederskontroll, deretter ved gipsfjerning.
• OT kan korrigere gips med kiling.
• Overgang til ortose dersom det er mogleg, innan 6 veker, gjerne kring 4 veker etter skaden. Kontroll med rtg 1 veke etter bytte til ortose.

Compartmentsyndrom → nekrose → amputasjon

“Feil” tilnærming initialt, manglande kontroll og endring av behandling → feilstilling.

Forsinket tilheling

Om det 3 måneder etter skaden ikke er tegn til tilheling må pasienten vurderes for operativ behandling. Klinisk vil frakturen være løs og røntgenbildet viser tydelig bruddsplate med begynnende sclerosering. Hvis frakturen er fast, men utfyllingen av bruddspalten går sent på røntgen kan man forsøke lav gips i ytterligere 1–3 måneder med belastning.

Til før gjenopptagelse av særlig stressbelastende idrettsaktiviteter - tommelfingerregel:

• Tverrfrakturer ca. 1 år etter skaden.
• Skråfrakturer ca. 1/2 år etter skaden.