Alloimmunisering mot erytrocytt-antigener. Føde/barsel SSHF

Sist oppdatert: 15.10.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus Kristiansand
Versjon: 1.6
Forfatter: Prosedyreutvalg obstetrikk SSHF
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Målgruppe 

Svangerskap og fødsel der mor er RhD negativ og/eller har fått påvist antistoffer.

Hensikt 

  • Sikre at mor og foster/barn får adekvat behandling.
  • Forebygge immunisering/antistoffdannelse i neste svangerskap.

Fremgangsmåte i svangerskapet 

Viser til Tabell 1: Kriterier for fødeplass ved SSHF for risikovurdering (se nedenfor). Kvinner med positiv screening skal ikke forløses ved SSF.

 

Det tas blodprøve av alle gravide til AB0 og RhD-typing og antistoffscreening ved første svangerskapskontroll (ikke før uke 12)

 

RhD positive kvinner:

  • Ingen irregulære antistoffer: videre kontroller ikke nødvendig.
  • Irregulære antistoffer påvises:
    • Ny prøve ved 18-20 uker
    • Ved anti-c, anti-C, anti-E og ved andre antistoff med ukjent spesifisitet tas ny prøve hver 4.uke
    • Ved anti-K antistoffer tas prøve hver 2.uke, og kvinnen følges opp hos overlege med ultralydkompetanse evt. henvisning til fostermedisins enhet. Hastighetsmålinger i a. cerebri media skal utføres og oppgis i MoM. Se: Systolic Blood Flow in the MCA (perinatology.com)
    • Ved andre irregulære antistoffer tas ny prøve ved 28-32 uker og ved uke 36.

 

RhD negative kvinner:

  • Ingen irregulære antistoffer: ny prøve ved 24 uker, hvor føtal RhD-typing og antistoffscreening tas. Rekvirer analyse «Svangerskap 2.pr U24 RhD neg.» Dersom barnet er RhD-positivt eller resultatet er inkonklusivt/prøve mangler, skal mor ha Anti-D i uke 28. Primærhelsetjenesten har ansvar for denne vaksineringen. Ingen ytterligere prøver nødvendig.
  • Irregulære antistoffer påvises:
    • Ny prøve ved 18-20 uker (eller hva blodbanken anbefaler) hvor føtal RhD-typing og antistoffscreening også tas.
    • Ved anti-D titer > 128 eller 2-trinns titerstigning skal og kvinnen følges opp hos overlege med ultralydkompetanse evt henvisning til fostermedisins enhet. Hastighetsmålinger i a. cerebri media skal utføres og oppgis i MoM Se: Systolic Blood Flow in the MCA (perinatology.com). Svangerskapet følges individuelt med antistofftitrering inntil hver 2.uke
    • Tidligere sykehistorie må vektlegges mtp oppfølging og risiko.

 

Tabell 1: Kriterier for fødeplass ved SSH

Fremgangsmåte ved fødsel 

  • Ved erytrocytt-alloimmunisering vil svarrapporter fra immunologi og transfusjonsmedisin angi mulig risiko for hemolytisk sykdom hos foster/nyfødt og gi anbefaling om hvem som skal forløses ved kvinneklinikk.
  • Ved kjent RhD-immunisering og RhD-positivt foster planlegges forløsning i svangerskapsuke 37 selv ved normale hastigheter i arteria cerebri media.

 

RhD negative kvinner:

  • Ved RhD-positivt barn (eller ukjent føtal RhD-typing) og RhD-negativ mor uten anti-D antistoffer gis anti-D immunglobulin (Rhophylac® 300ug im) snarest innen 72 timer etter fødselen, men dersom mor har dannet anti-D antistoffer skal anti-D immunglobulin ikke gis.
  • Postpartum RhD-profylaksen gis basert på resultatet av foster RHD-genotyping, dvs. der genotypingen predikerer et RhD-positivt eller inkonklusivt foster. Er ikke genotyping utført av forskjellige årsaker, skal den nyfødte RhD-types i navlestrengs- eller kapillærprøve.

 

Påvist antistoff:

  • Blodprøve av mor ved innleggelse til fødsel: «typing & screening» (pga evt behov for akutt transfusjon).
  • Blodprøve av barnet: «Hemolytisk sykdom, nyfødte», merknad: "Påvist antistoff hos mor".
  • Hvor mye det haster å få tatt prøvene og utrede barnet, må avgjøres av barnelege.

 

NB! Dersom det påviste antistoffet skyldes anti-D-profylakse er det verken nødvendig eller hensiktsmessig å ta prøve fra mor og barn. Det er heller ikke nødvendig når det uttrykkelig står i siste svar fra blodbanken at ytterligere kontroller ikke er nødvendig (som regel når det tidligere har vært påvist et mulig, svakt antistoff som så er forsvunnet, og altså er uten betydning for barnet).

 

Unntaksvis kan anti-D vurderes å gis ved høy BMI og spesielt ved høy risiko for immunisering. Konferer overlege kvinneklinikk .

Kommentarer 

  • Anbefaling om fødested gis fra blodbanken tidligst mulig i svangerskapet.
  • Blodbanken sender svarkopi til hhv. AMFD (SSA-svar) og JR (SSK-svar) når antistoffet kan gi HDFN (som i dag). I tilfeller der blodbanken anbefaler fødested kvinneklinikk sendes kopi til både AMFD og JR for SSA-svar (det kan ta litt tid før blodbankene får implementert dette i sine prosedyrer).
  • Hvor stor rolle skal «vanskelig å skaffe forlikelig blod» spille i anbefalingen? SSF utfører ikke antistoff-ID, har begrenset utvalg av blodposer på lager og har begrenset kompetanse til å velge blod til pasienter med antistoff. Kan ha blod i beredskap hvis planlagt forløsning. Fødselslegene må diskutere dette prinsipielt og i de enkelte tilfeller.
  • Spesielle tilfeller diskuteres mellom fødselsleger og transfusjonsmedisinere.