Luteiniserende hormon (LH) er et gonadestimulerende hormon som produseres i hypofyseforlappen. Hos kvinner stimulerer LH ovulasjon, opprettholder corpus luteums funksjon og stimulerer produksjonen av progesteron. LH stimulerer også ovarienes produksjon av bl.a. testosteron og androstendion. Hos menn stimulerer LH testosteronproduksjonen i testiklenes interstitialceller (Leydigceller).
Diagnostikk av sykdommer i hypothalamus-hypofyse-gonadesystemet. Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Menstruasjonsforstyrrelser. Tidlig, sen eller manglende pubertetsutvikling. Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser testosteron og/eller anabole steroider.
Pasientforberedelse
Hos kvinner i fertil alder må prøvetakingstidspunktet sees i relasjon til dato for siste menstruasjon. Prøven bør tas 2–5 dager etter første blødningsdag.
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Kjøleskap: 7 dager
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, SI Elverum
Analysekode
LH
Utføres
Daglig
Kvinner | |
Follikkelfasen | 1,8–12,0 IU/L |
Midtsyklisk topp | 7,6–89,0 IU/L |
Lutealfasen | 0,6–14,0 IU/L |
Klimateriet | 5,2–62,0 IU/L |
Menn > 18 år
0,6–12,0 IU/L
Referanseverdier er basert på metode.
Kommentarer til referanseområdene
Barn har meget lave konsentrasjoner av LH i blodet. I puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. LH frigjøres i pulser slik at konsentrasjonen fluktuerer gjennom døgnet. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. Den høyeste konsentrasjon er like før ovulasjonen og kalles for "midtsyklustoppen". LH-konsentrasjonen stiger perimenopausalt, som et resultat av den sviktende ovariefunksjonen, og er forhøyet i flere tiår etter menopause. Økningen i LH er er mindre enn økningen i FSH. I høy alder synker verdiene noe igjen, men de ligger som regel innen referanseområdet. I graviditeten er konsentrasjonen meget lav. Ca. 2 uker etter fødselen påvises konsentrasjoner svarende til nivået i første del av follikkelfasen. Hos voksne menn svarer konsentrasjonen omtrent til basalnivået hos fertile kvinner.
Analysesvarene må sees i sammenheng med pasientens alder, kjønn og menstruasjonsfase. Som regel bør LH vurderes sammen med FSH og østradiol hos kvinner og sammen med FSH og testosteron hos menn.
Høye verdier
Sees ved primær gonadesvikt. Moderat forhøyet verdi, spesielt i forhold til FSH- og østradiolnivået, kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Høy LH kan også sees ved pubertas praecox av hypothalamisk årsak.
Lave verdier
Ikke målbare/lave verdier med samtidig lav østradiol hos kvinner og lav testosteron hos menn gir mistanke om sykdommer eller skader i hypothalamus eller hypofysen. Det samme kan observeres ved forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen pga. anorexia nervosa, treningsindusert amenoré, betydelig stress eller alvorlig sykdom. Det sees også ved bruk av opiater, p-piller, suprafysiologiske doser testosteron og anabole steroider. Ved pseudopubertas praecox forårsaket av svulster eller hyperplasi av binyrene vil LH-konsentrasjonen ofte være lav.
Feilkilder
Den kjemiske likheten mellom LH og hCG kan med enkelte analysemetoder gi falskt forhøyet LH ved tilstander med høye konsentrasjoner av hCG, for eksempel ved graviditet og hCG-produserende svulster.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon