Utredning og oppfølging av osteoporose eller andre sykdommer i skjelettet. Ved utredning og oppfølging av osteoporose er bruk av osteokalsin omdiskutert. Vanlivis benyttes da CTX-I i serum (resorpsjonsmarkør) og PINP i serum (formasjonsmarkør). Osteokalsin bør ikke benyttes ved nyresvikt.

Prøvematerialet

Frosset serum: 0,5 ml

Prøvetakingsrutiner

Det anbefales prøvetaking mellom kl. 8.00 og kl. 11.00. Tidspunktet oppgis på rekvisisjonen.
Serumrør med gel
Prøven sentrifugeres etter fullstendig koagulasjon så snart som mulig (innen 1 time).
Serum overføres til Plastrør uten tilsetning og fryses umiddelbart etter sentrifugering.
Serum sendes frosset til laboratoriet.

Referanseområder

Referanseområde for kvinner:
≥ 21 år	1,5 - 5,4 nmol/l

Referanseområde for menn:
≥ 21 år	1,6 - 4,3 nmol/l

Referanseområder for barn:
1-10 år	3,0 - 10 nmol/l
11-15 år	3,0 - 20 nmol/l
16-20 år	3,0 - 13 nmol/l

Bakgrunn og tolkning

Osteokalsin produseres bare i benvev og kun av osteoblastene. Serumkonsentrasjonen reflekterer osteoblastfunksjon og benvevets turnover-hastighet.

Osteocalsin skilles ut gjennom nyrene og høye konsentrasjoner sees hos pasienter ved nyresvikt. Ved nyresvikt kan bALP benyttes.

Produksjonen av osteokalsin stimuleres av Vitamin 1,25-(OH)2 D2+D3 i serum og lave konsentrasjoner kan sees ved alvorlig vitamin D mangel (osteomalaci og rakitt). Ved bruk av glukokortikoider sees lave konsentrasjoner for benformasjonsmarkører generelt, men dette er mest uttalt for osteokalsin.

Døgnvariasjon: Osteokalsin har noe døgnvariasjon med laveste konsentrasjon på formiddagen. Det anbefales å ta blodprøver til analyse av osteokalsin mellom kl. 08.00 og 11.00.

Analytisk variasjon

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Metodens måleområde

0,5-51 nmol/l

Prøver > 51 nmol/l fortynnes. Dette vil gi et maksimalt tillegg til presisjonen på 0,6 %.

Analysemetode

Forbehandling

Ingen

Prinsipp

Kjemiluminescensimmunassay (CLIA)

Metode

Merket reagens er et antistoff merket med isoluminolderivat. Catcher-antistoffet er et monoklonalt antistoff fra mus mot syntetisk humant osteokalsin. Responssignalet er forsterket kjemiluminescens.

Metoden måler summen av intakt osteokalsin og osteokalsin 1-43 fragment (N-terminal mid).

Referansepreparat: -

Leverandør/instrument

Liaison XL kit fra DiaSorin Inc. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i april 2014.

Molar masse

5929 g/mol

Utføres

Vanligvis daglig

Interferens

Antiserum kryssreaksjon

1-43 (n-mid) fragment osteokalsin: 100 %

Annen interferens

Hemolytiske (hemolyse 500 mg/dl), ikteriske (bilirubin 20 mg/dl) eller lipemiske (triglyserider 3000mg/dl) sera eller kolesterol (500 mg/dl) påvirker ikke analysen.

Vedlegg og lenker

Beinvev

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi

Referanser

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: tidligere kitprodusent (BRAHMS), litteratur

Cundy T et al. (2012), Pagets disease og bone, Clinical biochemistry, 45, 43-48 DOI: 10.1016/j.clinbiochem.2011.09.026

Paul Glendenning (2011), Markers of bone turnover for the prediction of fracture risk and monitoring osteoporosis treatment: a need for international reference standards, Osteoporos Int, 22, 391-420 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3052393/

Vasikaran et al. (2014), Towards optimising the provision of laboratory services for bone tumor markers, Phatology, 46, 267-273 DOI: 10.1097/PAT.0000000000000092