Pneumokokker og Haemophilus influenzae er vanligste agens de første 4 sykehusdøgn, deretter øker risiko for kolonisering og påfølgende infeksjon med bakterier fra det aktuelle sykehusmiljø. Polymikrobiell infeksjon er vanlig. Aktuelle mikrober: gramnegative bakterier (Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Enterobacter spp.) og grampositive bakterier (Streptococcus spp. og Staphylococcus aureus).
Langvarig innleggelse i sykehus, tidligere antibiotikabehandling og/eller immunosuppresiv terapi øker forekomsten av multiresistente og opportunistiske mikrober (ESBL-produserende gramnegative stavbakterier, Pseudomonas spp., Acinetobacter spp.) som årsak til pneumoni. Anaerobe bakterier, virus og sopp er uvanlige årsaker til sykehuservervet pneumoni hos immunkompetente pasienter.
Endogen smitte etter aspirasjon/inhalasjon av bakterieflora fra munnhule/svelg, sjeldnere fra gastrointstinaltraktus.
Innlagt trakealtube og respiratorbehandling gir økt risiko for VAP. Risikoen er størst de første 5 dagene etter intubasjon (ca 3%), og avtar deretter til ca 1%/ døgn. Ulcusprofylakse, nylig gjennomgått kirurgisk inngrep- spesielt torakalt og gastrointestinalt, og alvorlig komorbiditet som kardiovaskulær sykdom, diabetes, kronisk lungesykdom eller malign sykdom, er andre viktige risikofaktorer
Lungeinfiltrat - nyoppstått eller økende - sammen med ≥2 av følgende symptomer er vanligvis grunnlag for empirisk antibiotikabehandling:
Blodprøver
Økning av inflammasjonsparametere er lite spesifikke
Røntgen/CT
Røntgen thorax evt CT thorax
Mikrobiologiske undersøkelser
Atelektaser, slimretensjon, lungeinfarkt, hjertesvikt, pleuraeksudat/ empyem, ARDS, lungetumor, aspirasjonspneumonitt, kryptogen organiserende pneumoni, vaskulitt.
Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet
Sykehuservervet pneumoni, ukomplisert
Sykehuservervet pneumoni, komplisert (respirasjonssvikt/ sepsis/ høy risiko for multiresistente mikrober)
Ventilatorassosiert pneumoni, ukomplisert, stabil pasient
Ventilatorassosiert pneumoni, komplisert (sepsis/ høy risiko for multiresistente mikrober)
Kombinasjon av 2 antibiotika rettet mot gramnegative staver er bare indisert hos septisk pasient når det er mistanke om multiresistent mikrobe og inntil følsomheten er klarlagt.
Mistanke om karbapenem-resistens (eks ved overflytting fra sykehus i utlandet): tillegg av kolistin eller aminoglykosid kan være aktuelt.
Ved penicillinstraksallergi
Ciprofloksacin 400 mg x 3 + klindamycin 900 mg x 4 i.v..
Ny evaluering av pasienten bør skje etter 3 døgn med empirisk behandling. Er etiologien etablert, korrigeres den empiriske antibiotikabehandling til målrettet og mest mulig smalspektret terapi. Manglende effekt av behandlingen og fravær av pneumoniutvikling radiologisk bør føre til seponering av antibiotika og videre utredning.
Behandlingstid
5-7 dager, ev. lengre ved kompliserende forhold.
Gule stafylokokker: Luftsmitte med undertrykksventilasjon og sluse. Isoleringstid 3 døgn etter start av effektiv antibiotikabehandling.
Multiresistent Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter baumannii: Dråpesmitte. Behov for enerom. Isolering til utskrivelse.
Andre multiresistente gramnegative stavbakterier: Dråpesmitte. Behov for enerom. Isolering inntil 3 døgn etter start av effektiv antibiotikabehandling.