Metodebok

Svangerskapsundersøkelser utføres for å forebygge hemolytisk sykdom hos fostre og nyfødte (HDFN). Hensikten er å oppdage irregulære erytrocyttantistoff av betydning hos den gravide, og å identifisere de RhD negative med tanke på særlig oppfølging og behandling med anti-D-gammaglobulin i svangerskapet og etter fødselen.

Følgende prøver tas:

1. prøve fra alle gravide

Tas tidlig i svangerskapet, om mulig i svangerskapsuke 12-16 (ref. 2). Forutsatt at prøven er merket og signert iht. prosedyre, utføres:

Er prøven ikke merket og signert iht. prosedyre, utføres RhD-typing og erytrocyttantistoffscreening.

I forbindelse med første prøve tatt i svangerskap kan det rekvireres screeningprøver til smittetesting (ref. 5) sammen med de andre rutineprøvene til laboratoriene i SSHF.

RhD positive uten irregulære erytrocyttantistoff blir ikke undersøkt flere ganger i svangerskapet.

2. prøve ved 24 uker (gjelder RhD negative uten påvist immun-anti-D)

Fra alle RhD negative (unntatt ved påvist immun-anti-D) skal det tas ny prøve ved 24 ukers svangerskap.

Det utføres minimum:

Erytrocyttantistoffscreening (utføres av blodbank SSHF)
Foster RHD-typing (videresendes av blodbank SSHF til OUS, svares ut av blodbank SSHF sammen med svar på antistoffscreening)

Resultatet av denne prøven gir grunnlag for ev. anti-D-profylakse i svangerskapsuke 28 og postnatalt, se Øvrig informasjon.

Gravide med irregulære erytrocyttantistoff

Fra gravide med irregulære erytrocyttantistoff (anti-D eller annet antistoff) vil kontrollprøver bli anbefalt etter individuell vurdering. Dette kan gjelde både RhD positive og RhD negative.

Det utføres:

Erytrocyttantistoff identifisering
Erytrocyttantistoff, titer hvis nødvendig

Prøvetaking/ prøvebehandling

6 mL EDTA rør

Serumrør med gel til smittetesting ved 1. prøve. Sentrifugeres innen 2 timer.

Ved prøve til Foster RHD-typing tas et ekstra 6 mL EDTA rør, uåpnet. Unngå å sende prøve til foster RhD-typing før langhelger og høytider, da prøven skal videresendes til OUS og lett kan bli for gammel.

Det er meget viktig at Prosedyre for identifikasjon blir fulgt, at prøverøret merkes riktig og at prøverøret signeres som tegn på at prosedyren er fulgt. Prøver som ikke oppfyller kravene blir forkastet.

Rekvisisjonen må fylles ut med opplysninger om termin/ svangerskapsuke, graviditet nr., opplysninger om hemolytisk sykdom hos tidligere barn, tidligere eller aktuelt erytrocyttantistoff og om (og ev. når) kvinnen har fått anti-D-profylakse siste 6 måneder. Dette er av stor betydning for tolkning og utsvaring.

Holdbarhet 7 døgn

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke resultatet.

Analysefrekvens og svartid

Analyseres daglig.

Svartid 7 dager. Dersom prøve sendes til OUS for Foster RHD-typing: 14 virkedager.

Utførende laboratorium

Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (blodbank) Kristiansand

Tlf: 38 07 34 76

Laboratorieavdelingen (blodbank) Arendal

Tlf: 37 01 42 01

Metode

Tolkning

Svarrapportene inneholder opplysninger om resultat av blodtyping og erytrocyttantistoffscreening. For RhD negative angis anbefalt tidspunkt for neste prøve. Ut fra resultat av Foster RHD-typing anbefales ev. anti-D-profylakse.

Ved påvist erytrocyttantistoff opplyses det om sannsynlig klinisk betydning når dette er mulig. Det gis anbefaling om tidspunkt for kontrollprøve og ev. anbefalinger om annen oppfølging. Ved påvist antistoff med sannsynlig klinisk betydning, blir det rutinemessig sendt kopi av prøvesvaret til nærmeste svangerskapspoliklinikk (hhv. Arendal eller Kristiansand).

For tolkning av titer, se Erytrocyttantistoff, titer

Akkreditert

Foster RHD-typing: Nei
Analysene som utføres ved SSHF er akkreditert.

Øvrig informasjon

Profylakse med anti-D-gammaglobulin (anti-D-profylakse, RhD-profylakse) skal rutinemessig tilbys i svangerskapsuke 28 til alle RhD negative som bærer et RhD positivt foster og ikke har dannet immun-anti-D. Profylaksen settes hos fastlege eller hos jordmor på helsestasjonen, og dokumenteres på Helsekort for gravide (ref. 3) sammen med fosterets RHD-genotype og den gravides samtykke til Foster RHD-typing¹.

Dersom den gravide følges opp (ev. er innlagt) på føde- og barselavdeling ved sykehus i svangerskapsuke 28, må sykehusavdelingen gi den antenatale anti-D-profylaksen og dokumentere dette samt fosterets RHD-genotype både i elektronisk pasientjournal og i kvinnens Helsekort for gravide.

Anbefalingen er foster RHD-genotyping i svangerskapsuke 24 og antenatal profylakse i svangerskapsuke 28. Likevel kan foster RHD-typing utføres helt frem til fødsel og dersom typingen predikerer et RHD positivt foster, skal antenatal anti-D-profylaksen gis.

I tillegg skal anti-D-profylakse gis post partum (innen 72 timer etter fødsel) til RhD negative kvinner som har født et RhD positivt barn, basert på resultatet av foster RHD-typingen. Profylakse skal også gis i de tilfeller der foster RHD-typingen er inkonklusiv. Dette er føde-/barselavdelingens ansvar. Dersom foster RHD-typing ikke er utført, må det tas navlestrengsprøve for RhD-typing, nyfødt.

Postpartum anti-D-profylakse skal gis, selv om kvinnen fremdeles har påvisbar anti-D-profylakse (trenger ikke å kontrolleres i en ny prøve) gitt i svangerskap. Dette gjelder også om profylaksen er gitt senere enn svangerskapsuke 28.

RhD negative gravide skal gis anti-D-profylakse på sykehus etter hendelser som f.eks. abort, amniocentese, traumer mot magen (ref 2). Dersom kvinnens RhD-type er ukjent, rekvireres B-RhD-typing (kvinner) i DIPS.

For informasjon om preparater og dosering av anti-D-gammaglobulin, se Veileder i fødselshjelp (Legeforeningen og Felleskatalogen.

Ved BMI ≥30 er i.m. administrering assosiert med økt risiko for manglende effekt, og i.v. administrering bør derfor vurderes. Der det er vanskelig eller ikke ønskelig å gi profylaksen i.v., oppfordres det til å bruke lang nok sprøytespiss, slik at man kommer forbi fettlaget og inn i muskelen.

¹Gravide som ikke ønsker å gi skriftlig samtykke til testen, kan tilbys kontrolltester i uke 32 og 36 etter algoritmen benyttet før 1.9.2016.