Bipolare lidelser

• Vi anbefaler at kvinner med kjent bipolar lidelse tilbys prekonsepsjonell veiledning hos behandlende lege (psykiater eller fastlege). (III)
• Vi anbefaler at faste legemidler mot bipolar lidelse ikke seponeres uten en nøye vurdering av psykiater eller etter rådgivning fra psykisk helsevern. (IV)
• Vi anbefaler monitorering av serumkonsentrasjon ved bruk av lamotrigin, litium eller antipsykotika (III). Det kliniske symptombildet er styrende.
• Vi anbefaler individuell barselspleie for kvinner med kjent bipolar lidelse, med tilrettelegning for søvn og hvile. (II)
• Vi anbefaler at gravide kvinner med kjent bipolar lidelse følges opp i tett samarbeid med psykiater og fastlege (tverrfaglig team). (II) Godt samarbeid er avgjørende for å vurdere risiko for tilbakefall og psykose, medikamentvurdering og rask intervensjon ved behov.
• Vi anbefaler umiddelbar innleggelse ved en akuttpsykiatrisk avdeling ved mistanke om postpartumpsykose (barselpsykose). (IV) Somatiske årsaker bør avklares.
• Vi anbefaler oppmerksomhet på mulig selvmordsrisiko og – i ytterste konsekvens – risiko for barnet. (IV)
• Dersom mors psykiske helse påvirker hennes evne til å ivareta barnets grunnleggende behov, anbefaler vi at barnevernet involveres. Hvis barnet derimot får god omsorg av partner eller annen person, vil dette være mindre relevant. (IV)

For generelle anbefalinger om medikamentell behandling, se delkapitlene Medisinering under svangerskap og Medisinering ved amming.

Bipolare lidelser er en samlebetegnelse for psykiske vansker som kjennetegnes ved unormale svingninger i humør og energi. Dette er alvorlige psykiatriske lidelser som består av depresjons- og maniepisoder. Hyppigheten av episodene varierer og avhenger av medikamentbruk. Ved mani eller psykose er symptomene ofte svært tydelige. Bipolare lidelser klassifiseres ofte i to typer: Type 1, med minst én manisk episode som kan kreve sykehusinnleggelse, og type 2, med hypomane episoder og depressive perioder.

Begrepet "Postpartumpsykose" (barselpsykose) brukes om en psykose som oppstår etter fødsel. En barselpsykose er ikke én enkelt sykdom, men en tilstand som kan oppstå kort tid etter fødsel, ofte innen 6 uker, og inkluderer psykotiske symptomer. Tidlige tegn kan være rastløshet, agitasjon, irritabilitet og søvnløshet.1 De fleste tilfellene er relatert til bipolar lidelse. Risikoen er særlig høy hos kvinner med bipolar lidelse type 1, eller tilfeller der kvinnen selv eller nære slektninger har hatt barselpsykose, men kan også oppstå hos kvinner uten tidligere psykisk sykdom.

Bipolar lidelse forekommer hos 1-2 % av befolkningen, så det er ikke uvanlig at kvinner med tilstanden blir gravide. Risikoen for debut eller forverring av bipolar sykdom er høy i perinatalperioden, spesielt rett etter fødselen.2 Førstegangsmødre med bipolar lidelse har over 20 ganger økt risiko for sykehusinnleggelse den første måneden etter fødsel.3 Barselpsykose oppstår ved 1-2 av 1000 fødsler4 og er en potensielt livstruende tilstand. Suicidale impulser og aggressive tanker mot barnet kan forekomme.1

Mellom 25-50 % av kvinner med bipolar lidelse utvikler psykose i barselperioden hvis forebyggende medisiner seponeres, særlig ved brå avslutning.5 Risikoen for affektiv episode øker også betydelig. Risikofaktorer inkluderer søvnmangel, stress, alkohol, rus og en uregelmessig eller usunn livsstil.

Kvinner med bipolar lidelse trenger god oppfølging i svangerskapet, med individuelt tilpassede tiltak for å forebygge postpartum episoder.6 Søvnmangel er en kjent "trigger," og mangel på søvn og hvile på barselavdelingen kan derfor betydelig øke risikoen for tilbakefall. Det er derfor viktig å utarbeide en plan for fødsel og barseltid, og det er avgjørende å respektere kvinnens valg dersom hun ikke ønsker å amme for å sikre tilstrekkelig søvn og hvile. Medikamentell behandling er ofte nødvendig for å unngå psykose57og krever et tett samarbeid mellom fødeavdeling og psykiatrien. Ved psykose eller alvorlige episoder må kvinnen vanligvis innlegges for utredning og behandling. Vær spesielt oppmerksom på selvmordsrisiko og risiko for barnet. ECT kan være effektiv i barselperioden, men bør under svangerskap forbeholdes svært alvorlige tilfeller etter nøye vurdering.8