Ammoniakk

Sist oppdatert: 15.02.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.11
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelser

Prøven tas fastende, og pasienten og prøvetaker må ikke ha røkt de siste to timene før prøvetaking

 

Prøvemateriale

EDTA-plasma

 

Prøvetaking

Prøven må tas ved sykehuslaboratorium.

4 mL EDTA-rør

Se Prøvetaking og prøvehåndtering.

 

Prøvevolum

Minimum: 2 mL blod

 

Prøvebehandling

Plasma skilles fra blodlegemene straks etter kjølesentrifugeringen, og oppbevares kaldt inntil analysering. Prøven må fryses hvis den ikke analyseres innen 1 time

 

Holdbarhet

Analyseres innen 1 time

 

Feilkilder

Falsk forhøyde verdier kan sees ved langvarig stase, lite blod i prøverør, lang tid fra prøvetakning til analyse, oppbevaring ved for høy temperatur, fysisk aktivitet, tobakksrøyk i omgivelser eller pasient/prøvetaker som har røkt mindre enn 2 timer forut for prøvetakning.

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Arendal, Kriatiansand og Flekkefjord

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Ammoniakk (NH3) foreligger ved normal pH for det meste som ammonium (NH4+). De vesentligste kilder til sirkulerende ammonium er den bakterielle nedbrytning av aminosyrer og karbamid (urea) i tarm, samt leverens intermediære metabolisme av aminosyrer og andre nitrogenholdige substanser. Konsentrasjonen av ammonium i portalvenen er typisk 5-10 ganger høyere enn den i systemisk sirkulasjon, og under normale forhold metaboliseres mesteparten av ammonium til karbamid ved første passasje i leveren. I nyrene inngår ammonium i syre-basereguleringen. Konsentrasjonen av ammonium påvirkes lite av inntak av nitrogenrik føde. En liten økning i pH medfører en markert forskyvning av likevekten mellom ammonium og ammoniakk, i retning ammoniakk, som passerer blod-hjerne barrieren lettere enn ammoniumionet. Viktigste årsak til hyperammonemi er leversvikt, hvor fulminant hepatitt og cirrhose er tilstander der ammonium antas å bidra til såkalt hepatisk encefalopati og hepatisk koma. Ved leversykdom kan det også være økt motstand i portalkretsløpet som fører til at ammoniumrikt blod følger kollateralt kretsløp til det systemiske kretsløp. En redusert produksjon av koagulasjonsfaktorer ved leversykdom kan dessuten medføre blødning i G.I.-traktus, noe som medfører økt proteintilførsel til tarmbakteriene og ytterligere produksjon av ammonium. Hos barn kan man se økt p-ammonium ved defekter i enzymer som inngår i metabolismen av urea og tilhørende metabolske sykluser.

Indikasjoner 

Utredning av encefalopati eller koma av ukjent årsak. Utredning av nyfødte, eventuelt også større barn, med uklar kvalme, oppkast eller nevrologiske forstyrrelser hvor det kan foreligge metabolske forstyrrelser. Diagnostikk av Reye’s syndrom. Utredning av leverencefalopati. Eventuelt ved akutt leversvikt.

Referanseområder 

Kvinner og menn

  • 10-50 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier ses ved hepatisk encefalopati, men p-ammonium korrelerer ikke godt nok med klinisk grad av encefalopati til at analysen er egnet til monitorering av sykdomsgrad. Ved akutt leversvikt predikerer p-ammonium utvikling av hepatisk encefalopati (2, 3). For øvrig sees høye verdier ved føtal erytroblastose, hepatitt, portacaval shunt, gastrointestinal blødning, Reye’s syndrom, metabolsk alkalose, ureterosigmoidostomi og karnitinmangel (4, 5).

 

Lave verdier har ingen kjent klinisk betydning.

 

Feilkilder

Falsk forhøyde verdier kan sees ved langvarig stase ved prøvetakning, lite blod i prøverør, lang tid fra prøvetakning til analyse, hemolyse, oppbevaring ved for høy temperatur, fysisk aktivitet, tobakksrøyk i omgivelser eller pasient som har røkt mindre enn 2 timer forut for prøvetakning.

Referanser 

  1. Nikolac N, Omazic J, Simundic AM. The evidence based practice for optimal sample quality for ammonia measurement. Clin Biochem. 2014; 47: 991-5. (PMID: 24915632)
  2. Bernal W, Hall C, Karvellas CJ, Auzinger G, Sizer E, Wendon J. Arterial ammonia and clinical risk factors for encephalopathy and intracranial hypertension in acute liver failure. Hepatology. 2007; 46: 1844-52. (PMID: 17685471)
  3. Amodio P. Current Diagnosis and Classification of Hepatic Encephalopathy. J Clin Exp Hepatol 2018; 8: 432-7. (PMID: 30564001)
  4. Adeva MM, Souto G, Blanco N, Donapetry C. Ammonium metabolism in humans. Metabolism. 2012; 61: 1495-511. (PMID: 22921946)
  5. Clay AS, Hainline BE. Hyperammonemia in the ICU. Chest. 2007; 132: 1368-78. (PMID: 17934124)