Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

LDL-kolesterol

Sist oppdatert: 03.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

LDL-partikler er sluttproduktet etter nedbrytningen av de triglyceridrike VLDL-partiklene. Det mest karakteristiske apolipoproteinet er apolipoprotein B-100. LDL-partikler har relativt lang halveringstid (3–4 døgn, med individuelle forskjeller) og blir dermed den kvantitativt dominerende lipoproteinfraksjonen i plasma. LDL-partiklene tas opp av de fleste cellene i kroppen ved at de bindes til spesifikke reseptorer. Cellene regulerer reseptorkonsentrasjonen etter kolesterolbehovet. For eksempel sees høyt innhold av LDL-reseptorer i celler i leveren, som trenger kolesterol for gallesyresyntese og i organer som lager steriodhormoner (binyrer, testikler og ovarier). En annen type reseptor, «scavenger-reseptor, finnes bl.a. på makrofager. Økt opptak av LDL-partikler via slike reseptorer kan føre til kolesterolavleiring i vevsmakrofager i karveggene og dermed resultere i arteriosklerose. Det er vist at s-LDL-kolesterol er en viktig selvstendig risikofaktor for utvikling av arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, med økt risiko ved høye verdier.

Indikasjoner 

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, spesielt hvis s-kolesterol er forhøyet. Oppfølging av behandling hos pasienter som har kjent arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. 

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Faste er ikke nødvendig. Det må ikke være inntak av alkohol døgnet før prøvetaking. S-LDL-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang, er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparinplasma)

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

 

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 2 døgn

Kjøleskap: 5 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Analysekode

LDL

 

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseområder 

Aldersgruppe mmol/L Ref.
0 – < 1 år 0,3–4,5 1
1 – < 10 år 1,5–3,3 1
10 – < 18 år 1,2–3,4 1
18 – < 30 år 1,2–4,3 2
30 – < 49 år 1,4–4,7 2
≥ 49 år 2,0–5,3 2

 

Laboratoriet benytter Abbott Alinity som analysemetode og referanseområdene er basert på det.

Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. Gravide har noe høyere verdier.

Tolkning 

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker hvis s-LDL-kolesterol er over 3 mmol/L. For personer som av andre årsaker er vurdert å ha økt risiko for slik sykdom, gjelder lavere grenser. Det samme gjelder ved sekundærprofylakse hos pasienter med etablert arteriosklerotisk hjerte-karsydom. Faktorer som også tas i betraktning ved risikovurdering er røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus.

 

Høye verdier av s-LDL-kolesterol sees ved to primære hyperlipoproteinemier: Hos de fleste med familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptaket av LDL-partiklene) og hos 70 % av pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi. Sekundære hyperlipoproteinemier kan også gi høyt s-LDL-kolesterol og forekommer ved hypotyreose og visse nyresykdommer. Høye verdier er ellers assosiert med uheldige kostvaner, som høyt inntak av fett og da særlig mettet fett.

 

Lave verdier kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose. Fall i s-LDL-kolesterol, men ikke nødvendigvis lave verdier, sees ved inflammasjoner. Reduksjon med 30% sees for eksempel 1–2 uker etter et hjerteinfarkt, med økning til tidligere nivå først etter 2–3 måneder.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. https://caliper.research.sickkids.ca/#/search
  2. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84.
  3. Link til "European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012)" fra European Society of Cardiology og kommentar fra Norsk cardiologisk selskap finnes her: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-cardiologisk-selskap/Retningslinjer/European-Guidelines-on-cardiovascular-disease-prevention-in-clinical-practice-version-2012/