Ved rekvirering av Kardiolipin antistoff (aCL) IgG/IgM og Beta2-glykoprotein I antistoff (aβ2GPI) IgG/IgM bør samtidig testing av Lupusantikoagulant (LA) utføres for å best kunne vurdere risikoprofilen hos pasienter hvor man kan mistenke antifosfolipidsyndrom:
Pasienter med høyest risiko for tromboembolisk sykdom er de med positive resultat på alle analysene (LA, aCL og aβ2GPI), såkalt trippel positive. Det er også vist at høye titer av antifosfolipidantistoffer, spesielt IgG type, er assosiert med høyere risiko for tromboembolisk sykdom. Ved VTE og arteriell trombose kan påvisning av antifosfolipidantistoffer påvirke valget av hvilken antikoagulasjonsbehandling pasienten skal ha.
Citratplasma
Citratglassene må fylles til streken. Bland godt. Sentrifugeres i romtemp. innen 1 time på minst 2500 g (g =RCF) i minst 15 min. Plasma avpipetteres umiddelbart, la det være igjen ca. 0,5 cm plasma over blodlegemene, og overføres til 3 stk. tomme plastrør (dvs. ingen antikoagulantia i rørene).
Ved utredning av økt trombosetendens: 3 x 3 mL rør.
Prøveglass til spesialkoagulasjon skal IKKE sendes i rørpost.
Holdbarhet i plasma ved romtemperatur: 4 t. Plasma kan fryses og sendes på tørris.
Kardiolipin IgG | < 20 U/mL |
Kardiolipin IgM | < 20 U/mL |
Beta-2-glykoprotein 1 IgG | < 20 U/mL |
Beta-2-glykoprotein 1 IgM | < 20 U/mL |
Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for hemostase og trombose, Rikshospitalet.
Forventet svartid ca. 7 dager.
Antifosfolipidsyndrom (APS) er en systemisk autoimmun lidelse med et bredt spekter av vaskulære og obstetriske manifestasjoner assosiert med trombotiske og inflammatoriske mekanismer som skyldes antifosfolipidantistoffer. Vanlige kliniske manifestasjoner ved APS inkluderer venøs tromboembolisme, hjerneslag, tilbakevendende tidlige spontanaborter og tap av foster sent i graviditeten. I henhold til gjeldende laboratoriekriterier for APS kan antifosfolipidantistoffer være en av tre typer: lupusantikoagulant (de antistoffene som påvises ved forlengelse av tid til klott i fosfolipidavhengige klott analyser), antikardiolipin-antistoffer (påvises direkte i immunoassays) eller antibeta2-glykoprotein I-antistoffer (påvises direkte i immunoassays). Navnet antifosfolipidantistoffer er misvisende fordi antistoffene som regel ikke er rettet mot selve fosfolipidene, men mot plasmaproteiner med eller uten bundet fosfolipid, særlig mot beta2-glykoprotein I. Ved utredning av APS bør samtlige tester utføres for å best kunne vurdere risikoprofilen hos pasienter. Pasienter med høyest risiko for tromboembolisk sykdom er de med positive resultat av alle analysene (trippel positive) og pasienter med høye titer av antifosfolipidantistoffene (aCL og aβ2GPI) spesielt av IgG type.
En pasient med vedvarende positivt funn på tilstedeværelse av lupus antikoagulant, kardiolipin antistoff og/eller beta 2 glykoprotein I antistoff; 2 positive resultat med minst 12 ukers mellomrom, oppfyller laboratoriekriteriene for antifosfolipidsyndrom. Kliniske kriterier må også oppfylles for å stille diagnosen antifosfolipidsyndrom. Antifosfolipidantistoffer kan forekomme forbigående bla. etter infeksjoner og som en reaksjon på legemidler, særlig fentiaziner, og det er derfor viktig at ett positivt resultat kontrolleres etter minst 12 uker.
Automatisert kjemiluminescens immunoassay. Kontakt laboratoriet ved behov for ytterligere informasjon.
Devreese KMJ, de Groot PG, de Laat B, Erkan D, Favaloro EJ, Mackie I, Martinuzzo M, Ortel TL, Pengo V, Rand JH, Tripodi A, Wahl D, Cohen H. Guidance from the Scientific and Standardization Committee for lupus anticoagulant/antiphospholipid antibodies of the International Society on Thrombosis and Haemostasis: Update of the guidelines for lupus anticoagulant detection and interpretation. J Thromb Haemost. 2020 Nov;18(11):2828-2839. doi: 10.1111/jth.15047. PMID: 33462974.