Aspirasjonspneumoni

Aspirasjon defineres som inhalasjon av sekret fra munnhule/hals eller magesekk. Risikofaktorer inkluderer bl.a. dysfagi, redusert bevissthet (alkohol, krampeanfall), kronisk nevrologisk sykdom (f.eks hjerneslag, ALS, MS), intubasjon, bronkoskopi, sondeernæring. Aspirasjon er en vanlig hendelse også hos friske individer uten at klinisk sykdom utvikles, men kan forårsake:

• Kjemisk pneumonitt. Akutt lungeskade (inflammasjon) etter aspirasjon av mageinnhold. Tilstanden oppstår først og fremst hos pasienter med betydelig nedsatt bevissthetsnivå. Aspirasjon kan mekanisk obstruere luftveiene og/eller føre til en akutt kjemisk skade i luftveiene 1-2 timer etter hendelsen, særlig hvis det aspirerte materialet har lav pH. I løpet av de neste 4-6 timer kan en påfølgende steril betennelsereaksjon utvikles bl.a. med infiltrasjon av nøytrofile granulocytter og dannelse av fibrin. Denne prosessen er antatt mediert av proinflammatoriske cytokiner (TNF-alfa og IL-8).

• Bakteriell pneumoni. Pneumoni etter aspirasjon av munn/svelgsekret, kolonisert med bakterier. Rammer ofte eldre pasienter og andre svekkede pasienter med svelgproblemer uten at aspirasjonsepisoden nødvendigvis er observert. Som regel er den kliniske utviklingen gradvis med hoste, feber og produksjon av purulent ekspektorat. I denne situasjonen er betennelsesreaksjonen forårsaket av bakterier.

Aspirasjonspneumonitt ­– kjemisk. Mageinnhold er under fysiologiske forhold sterilt og betennelsesreaksjonen er derfor som hovedregel ikke forårsaket av bakterier.

Aspirasjonspneumoni – bakteriell. Bakteriell etiologi varierer avhengig av den aktuelle kliniske situasjon og mikrobiologisk flora i munnhule/svelg. Polymikrobielle infeksjoner er vanlig. Grampositive bakterier er sannsynligvis viktigst ved samfunnservervet aspirasjonspneumoni, mens gramnegative bakterier forekommer hyppigere hos pasienter innlagt i helseinstitusjoner. Anaerobe bakteriers betydning er usikker.

Røntgen thorax (kan være negativ tidlig i forløpet) – evt. CT thorax (ved abscess, mistanke om obstruerende lesjoner og ved empyem).

Ekspektorat evt bronkoskopi med bronkoalveolar skyllevæske til bakteriologisk dyrkning.

Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet

Rask erkjennelse av tilstanden er viktig. Suging av aspirert material i øvre luftveier, fjerning av evt. fremmedlegemer. Hvis pasienten bruker nasogastrisk sonde bør denne fjernes.

Ved kjemisk pneumonitt er det ikke indisert med profylaktisk antibiotika eller steroiderVed symptomer som vedvarer over to døgn, evt med forverring av inflammasjonsparametre, kan antibiotikabehandling vurderes.

Antibiotisk behandling av samfunnservervet aspirasjonspneumoni

• Benzylpenicillin 1,2 - 3 g x 4 IV
• Ved straksallergi mot penicillin: Klindamycin 600 mg x 3 IV
• Ved alvorlig bilde: Piperazillin/tazobactam 4 g x 4 IV eller Cefotaksim 2 g x 3 IV

Behandlingsvarighet totalt 5 døgn ved ukomplisert forløp.

Antibiotisk behandling av sykehuservervet aspirasjonspneumoni

Behandles som sykehuspneumoni generelt (se Sykehuservervet og ventilatorassosiert pneumoni)