Retikulocytter og Retikulocyttfraksjoner

Vurdering av erytropoetisk aktivitet i forbindelse med utredning og behandling av anemier. Analysen er spesielt nyttig ved kontroll av erytropoietinbehandling ved nyresvikt og for å påvise "take" etter beinmargstransplantasjon.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-rør

Holdbarhet

24 timer i romtemperatur, 72 timer i kjøleskap.
Dersom retikulocytter er rekvirert og analysert innen 24 timer fra prøvetakingstidspunktet gis IRF ut.

Retikulocytter

IRF (Immature Reticulocyte Fraction)

Reticulocytter %

Høye verdier sees ved økt erytropoese, for eksempel ved anemi pga. blødning eller hemolyse, og som normal respons på behandling av mangelanemier. Retikulocyttstigningen ved akutt blødning og akutt hemolyse kommer etter ca. ett døgn og blir mindre uttalt etter ca. en uke. I neonatalperioden sees høye verdier tredje dag med fall til voksne verdier ved dag 8–10.

Lave verdier av antall retikulocytter indikerer nedsatt effektiv erytropoiese. Ved for eksempel aplastisk anemi og marginfiltrasjon sees ofte en økt andel unge retikulocytter samtidig som totalantallet er nedsatt. Dette kan forklares ut fra en unormalt tidlig frisetting fra beinmargen. Retikulocyttfraksjonen IRF vil av den grunn ofte finnes økt ved aplastisk anemi.

Antall retikulocytter avspeiler den effektive erytropoiesen. Normale retikulocyttall utelukker derfor ikke en kraftig økt ineffektiv erytropoiese med hemolyse i beinmargen. For undersøkelse av margens totale erytropoese anbefales bruk av serum transferrinreseptor (TfR).

IRF: Høye verdier sees ved økt erytropoese som ved blødning og hemolyse. Økt IRF med normalt retikulocyttall kan ses ved megaloblastisk anemi, myelodysplastisk syndrom og akutt myelogen leukemi. Lave verdier har ingen kjent betydning.

Feilkilder

Ved telling på hematologiinstrumenter kan man få falskt for høyt resultat av retikulocytter ved tilstedeværelse av f.eks. Howell-Jolly-legemer, malariaparasitter og store trombocytter. Dette må forventes også å påvirke IRF.

Retikulocytter er unge erytrocytter som inneholder en del mitokondrier, noen ribosomer og et Golgi-apparat. Når slike celler supravitalfarges, får vi aggregasjon av ribosomer og mitokondrier. Aggregatene tar opp farge og i mikroskop ser dette ut som et småklumpet nettverk (retikulum). Retikulocytter tilbringer normalt to døgn i beinmargen før de slippes ut i sirkulasjonen. Etter ytterligere to døgn i sirkulasjon er det så lite organeller tilbake i cellene at de ikke lenger kan regnes som retikulocytter. Erytropoietin øker erytropoesen og stimulerer frigjøringen av retikulocytter fra beinmargen. Økt erytropoietinsekresjon ved akutt anemi forkorter retikulocyttenes modningstid i beinmargen og øker retikulocyttmengden i blod før produksjonen av erytrocytter reelt er økt. Analyse av retikulocytter ble tidligere utført med en manuell og relativt upresis metode. På de aller fleste laboratorier utføres nå denne celletellingen maskinelt. En slik retikulocyttbestemmelse gir langt mer presise resultater, særlig i lave områder. I tillegg gir maskinell metode mulighet for bestemmelse av retikulocyttfraksjoner, dvs. en gruppering av cellene med hensyn til modningsgrad. Flere hematologiinstrumenter utgir Immature Reticulocyte Fraction (IRF) som representerer den relative andel av de yngste retikulocyttene (de yngste blant de unge) og er et mål på de cellene som nylig er produsert i beinmargen. Dette gir mulighet for å oppdage selv små forandringer i den effektive erytropoiesen på et tidlig stadium.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Sysmex XN (Sysmex)

- Metode: Fluorescens flowcytometri

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Sysmex XN (Sysmex)

- Metode: Fluorescens flowcytometri

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Advia 2120i (Siemens)

- Metode: Optisk

*Ringerike gir ikke ut antall retic eller IRF.

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon