Faglig vurdering og fortolkning av resultater

Mikrobiologisk diagnostikk omfatter et bredt spekter av undersøkelser på en rekke forskjellige prøvematerialer. Alle funn og resultater vurderes og tolkes på bakgrunn av hva slags materiale som er undersøkt, hvilken analysemetode som er benyttet, kliniske opplysninger og kunnskap om hva som er «normalt». Både analyseprosessen og utformingen av det endelige svarbrevet avhenger derfor i betydelig grad av faglige vurderinger og fortolkninger.

Det praktiske arbeidet i forbindelse med analysering av prøver utføres i hovedsak av bioingeniører med grundig opplæring og i henhold til detaljerte faglige prosedyrer. Prosedyrene inngår i laboratoriets kvalitetssystem og er utarbeidet av medisinsk faglig ansvarlig lege i samarbeid med fagansvarlige bioingeniører på grunnlag av nasjonale og internasjonale retningslinjer og anbefalinger, og tilpasset lokale behov i samarbeid med våre rekvirenter. Ved spesielt alvorlige problemstillinger og problemstillinger som ikke omtales i prosedyrene konsulteres ansvarlig lege.

Når det ansees nødvendig for korrekt forståelse av analyseresultatene ledsages disse av merknader eller kommentarer, enten i form av standardiserte tekster i henhold til prosedyre, eller særskilt formulert av ansvarlig lege. Kommentarene kan også gi opplysninger om preanalytiske forhold som har betydning for vurdering av resultatene, prøvematerialets egnethet i relasjon til klinisk problemstilling eller råd om supplerende undersøkelser.

Nedenfor omtales noen sentrale punkter med hensyn til hvordan ulike resultater og funn ved ulike analysemetoder tolkes og rapporteres i svarbrevet.

For mer informasjon om de enkelte metoder, se Mikrobiologiske analysemetoder.

For informasjon om enkeltanalyser, se Analyseliste.

Ved behov for supplerende informasjon om mikrobiologisk diagnostikk, hjelp til tolkning av resultater eller råd vedrørende behandling, kan legene ved avdelingen kontaktes direkte.

Ved dyrkning av sterile materialer (f.eks. blodkultur, spinalvæske, leddvæske) rapporteres som hovedregel alle funn. Ved dyrkning fra områder som inneholder normalflora (f.eks. hud og slimhinner) rapporteres som hovedregel kun funn som vurderes som patogene eller mulig patogene. I visse prøvematerialer (f.eks. urin) vurderes et funns betydning ut fra type mikrobe og mengde. Undersøkelser med henblikk på spesifikke mikrober (f.eks. MRSA, gonokokker eller beta-hemolytiske streptokokker) besvares vanligvis som påvist/ikke påvist.

Resistensbestemmelse utføres som hovedregel ved funn av patogene eller mulig patogene mikrober. Normalflora og koloniseringsflora resistensbestemmes ikke. Om et funn ledsages av resistensbestemmelse innebærer ikke dette nødvendigvis at antibiotikabehandling er indisert.

Hvilke midler som rapporteres avhenger blant annet av påvist mikrobe, type prøvemateriale og om pasienten er poliklinisk eller innlagt i sykehus. Dersom resistensbestemmelse ikke er utført eller det er aktuelt å benytte andre midler enn de som er rapportert, kan ansvarlig lege kontaktes. Ofte kan behandlingsråd gis på empirisk grunnlag, og i noen tilfeller er det utført resistensbestemmelse mot midler som ikke er rapportert i svarbrevet.

Hver enkelt analyse innebærer påvisning av nukleinsyre, antigener eller toksiner fra én bestemt mikrobe, og besvares positiv/negativ eller påvist/ikke påvist (eventuelt inkonklusiv dersom analyseresultatet ikke er entydig). Påvisning av antigen, toksin eller nukleinsyre forutsetter tilstedeværelse av mikroben (eller deler av denne) i prøvematerialet. For noen agens er analysene derfor bare aktuelle tidlig i sykdomsforløpet, mens de for andre agens benyttes for vurdering med henblikk på kronisk infeksjon.

Ofte innebærer et positivt resultat at pasienten må betraktes som smitteførende. I andre tilfeller kan positivt resultat vedvare lenge etter at infeksjonen er sanert, ettersom analysemetoden ikke skiller mellom levende og døde mikrober.

Antistoffundersøkelser besvares vanligvis som antistoff påvist/ikke påvist eller positiv/negativ. For de fleste analyser er det dessuten definert et gråsoneområde hvor resultatet ikke er sikkert positivt eller negativt. Størrelsen på gråsoneområdet er basert på en fastsatt grenseverdi mellom positivt og negativt resultat (cut-off) samt testens evne til å gi samme resultat ved gjentatt analysering av samme prøve, se Måleusikkerhet.

Negative analyseresultater kommenteres som hovedregel ikke. Positive funn og grenseverdier ledsages oftest av en kommentar med tolkning av resultatet. For mange agens er tolkningen basert på samlet vurdering av flere analyser.

I noen tilfeller tallfestes antistoffnivået i positive prøver. Antistoffnivå i to ulike prøver kan ikke uten videre sammenlignes eller benyttes for monitorering av sykdomsforløp uten å kjenne til egenskapene ved sykdommen og analysen. Kontakt eventuelt ansvarlig lege for å diskutere resultatene.

Et representativt resultat ved undersøkelser basert på antistoffpåvisning forutsetter at den aktuelle mikroben har utløst en immunrespons hos pasienten. Dersom prøven er tatt tidlig i sykdomsforløpet kan pasienten mangle antistoffer eller ha antistoffnivå under cut-off. Et negativt analyseresultat utelukker dermed ikke infeksjon. Tiden fra eksposisjon til antistoffer kan detekteres varierer avhengig av agens og fra pasient til pasient.