Kommunikasjon med pasienter og pårørende

Sist oppdatert: 06.02.2026
Publisert dato: 06.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.2
Forfatter: Kristian Jansen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Kommunikasjon med pasienter og pårørende er sentralt i jobben som sykehjemslege. Vi er avhengige av å bygge tillit og vise velvilje, og av å forstå og bli forstått
  • God kommunikasjon bedrer samarbeid, behandlingskvalitet og effektivitet, og kan forebygge klagesaker
  • Kommunikasjonsferdigheter læres bedre ved å øve aktivt, fremfor å lese eller høre om det
  • God kommunikasjon med pasienter med demens er spesielt utfordrende

Ferdighetstrening 

  • Øv i det daglige arbeidet
    • Allier deg gjerne med en kollega som kan observere deg, eller som du kan observere, og gi/få tilbakemeldinger
    • Velg et konkret fokusområde som du ønsker å bli bedre på
      • For eksempel å uttrykke empati i møte med pårørende som har meldt klage / formidle alvorlig prognose hensynsfullt men tydelig / kunne vennlig avslutte en samtale som forventes å vare lenger enn du har tid til
    • Fokuser på både verbal og nonverbal kommunikasjon
    • Tilbakemeldinger bør være støttende og konstruktive
      • “Hva var bra?”
      • “Hva ville du gjort annerledes?”
  • Kurs
    • Legeforeningen tilbyr jevnlig kurs i kommunikasjon. Spesielt rettet mot alvorlig syke og arbeid i sykehjem er kursene om Samtaler ved alvorlig sykdom i regi Verdighetssenteret

Kommunikasjon ved demens 

  • Omkring 80 % av sykehjemsbeboere har kognitiv svikt, som i sykdomsforløpet får store konsekvenser for deres kommunikasjonsevne:
    • Vansker med å bearbeide mange samtidige inntrykk, og nye inntrykk
    • Kan bli urolige og sinte av vanskelige og nye oppgaver
    • Har lettere for å tolke ansiktsuttrykk og kroppsspråk enn verbalt språk 
  • Krever tilpassede kommunikasjonsstrategier
    • Vær tydelig, rolig, vennlig og respektfull både i verbal og nonverbal kommunikasjon (se tabell under om Kommunikasjonstips ved demens
  • Dialogråd - lett til moderat demens 
    • Vær vennlig, oppnå blikkontakt, tilstreb å sitte under samtalen 
    • Vær enkel og tydelig
      • Tilpass lydvolum og nærhet (tunghørt? synshemmet?), bruk korte og enkle setninger
      • Hvor komplisert og langt greier de å tenke og svare? Tilpass deg
    • Snakk om kjente ting
      • Innhent og bruk kunnskap om livet deres, tidligere yrke, interesser, navn på deres nærmeste pårørende og så videre
  • Dialogråd - moderat til alvorlig demens
    • Forenkle omgivelsene
      • Vær få mennesker til stede, la kun én snakke om gangen, reduser støy
    • Vær vennlig, oppnå blikkontakt, tilstreb å sitte under samtalen 
    •  Tydelig kroppsspråk
      • VIS og NEVN hva du skal gjøre FØR du gjør det, og gjenta flere ganger MENS du gjør det
  • Når sinne/uro forhindrer samarbeid/dialog
    • Gå rolig ut
    • Prøv igjen senere, eller la en annen prøve
    • Vurder beste tidspunkt for samtalen
      • Etter smertestillende?
      • Etter måltid?
      • Med musikk i bakgrunnen?
      • Med annet personalet til stede?

 

Tabell 1. Kommunikasjonstips ved demens  

Generelt

Verbalt

Non-verbalt

Ha god tid, planlegg tema, velg passende tidspunkt

 

Korte, enkle setninger

 

Åpent og avslappet kroppsspråk

Rolig sted å snakke, slå av radio og TV

 

Rolig stemme

 

Rolige og langsomme håndbevegelser 

 

Få øyekontakt

 

Ikke snakk om pasienten i tredje person foran dem

 

Veiled fysisk når man instruerer

 

Synging og musikk

Ikke som til barn

 

Overdriv ansiktsuttrykk

 

Humor, bekreftelse, ikke dvele ved feil

Ikke forhør, men samtale

 

Sakte bevegelser

Hold samtaler korte 

 

Lukkede spørsmål, omformuler, vent på svaret

 

 

Nyttige verktøy 

  • Lær mer om hver av verktøyene nevnt under (tabell 2), for eksempel ved å delta på kommunikasjonskurs om samtaler ved alvorlig sykdom
  • Bruk Fire gode vaner for effektiv medisinsk kommunikasjon
    • Invester i startfasen av samtalen
    • Utforsk pasientens perspektiv
    • Vis empati
    • Invester i avslutningen av samtalen 

 

Tabell 2. Nyttige kommunikasjonsverktøy 

VerktøyForklaring Bruksområde 
SPIKESS - Setting up the interview
P - Perception
I - Invitation
K - Knowledge
E - Emotions
S - Summary

Formidle informasjon om alvorlig sykdom

 

REMAP R - Reframe
E - Expect emotion
M - Map out patient values
A - Align with values
P - Propose a plan
Samtale om behandlingsmål
NURSEN - Name the emotion
U - Understand
R - Respect
S - Support
E - Explore
Annerkjenning av følelser 
SURETY 

S - Sit at an angle

U - Uncross legs and arms

R - Relax

E - Eye contact

T - Touch

Y - Your intuition

Gode nonverbale vaner 

Forhåndssamtaler 

  • Forhåndssamtaler er samtaler om livet til pasienten her og nå, framtidig helsehjelp og livets siste fase
  • Forhåndssamtaler bør forstås som en kommunikasjonsprosess med oppfølgende samtaler ved vendepunkter i sykdomsforløpet slik som alvorlige sykdomsepisoder, endring eller avslutning av behandling, eller progredierende kronisk sykdom 
  • For personer med demens er dette en samtaleprosess som fortsetter med de pårørende når pasienten selv ikke lenger er beslutningsdyktig
  • Dokumentasjon i en plan er i Nasjonale faglige råd anbefalt tilbudt som en del av forhåndssamtaleprosessen (Les om “Behandlingsplaner” under Palliasjon)
  • Helsetjenestene bør ha et system for gjennomføring av forhåndssamtaler i tråd med Nasjonale faglige råd
  • Veileder for forhåndssamtaler i sykehjem  anbefaler invitasjon til planlagte forhåndssamtaler innen tre måneder etter ankomst i sykehjem, eller tidligere ved betydelig redusert helse. Veilederen tilbyr også mal for invitasjonsbrev og forslag til spørsmål
  • Ordet "Forhåndssamtaler" kan føles fremmed for deg, pasienten eller pårørende. Si gjerne "en samtale om hva som er viktig for deg og om veien videre" eller en "samtale om livskvalitet"
  • Hensikt med forhåndssamtaler
    • Bedre dokumentasjon av pasientenes ønsker og verdier, og eventuelle behandlingsbegrensinger 
    • Bedre beslutningsprosesser og redusert fare for beslutningskonflikter ved livets slutt
    • Bedre samsvar mellom omsorg/behandling og uttrykte preferanser
    • Bedre livskvalitet for pasienten, og økt kvalitet på kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende
    • Færre uønskede sykehusinnleggelser
    • Økt bruk av lindrende behandling og omsorg
    • Følelse av økt håp hos deltakerne 
    • Redusert bekymring for fremtiden
    • Ønsket og verdsatt blant pasienter, pårørende og helsepersonell

Samtalestrategi 

  • I starten av sykdomsforløp, spesielt under sykdomsrettet behandling i regi av sykehus, eller ved første samtale i sykehjemmet, kan det oppleves mindre relevant og mer truende for pasient eller pårørende å drøfte begrensning av behandling, spesielt HLR-status
  • Det viktigste i denne fasen er å bygge tillit, kartlegge pasient/pårørendes sykdomsforståelse og samtykkekompetanse, hjelpebehov, informasjons-/samvalgspreferanse, og eventuelt åpne for deres ønsker om behandling:
    • “Liker dere full informasjon om sykdom og behandling / å delta i beslutningsprosesser selv, eller er det tema dere vil unngå å snakke om?”
    • “Hva har dere fått vite om sykdommen?”
    • “Hva er viktig for deg/dere/NN nå?”
  • Hvis man velger å vente med samtale om konkrete behandlingsbegrensninger kan man likevel vurdere å spørre åpent
    • “Har du/dere gjort dere noen tanker om ønsker knyttet til behandling av NN?”

Samtalestruktur ved behov for avklaring av behandlingsnivå og -begrensninger 

  • Hilse, avklar agenda og tidsramme
  • Informasjons-/samvalgspreferanse
    • Deltakere: Mange sykehjemspasienter er ikke i stand til å være med på samtaler, andre kan være passivt med og virke samlende i dialogen, i noen tilfeller vil pårørende ha behov for informasjon uten pasienten til stede - vær åpen for alle alternativ både før, under og etter samtale
    • Tema - “Er det noe dere ønsker at vi ikke snakker om i dag?”
  • Vis interesse for personene
    • “Hvordan har de siste dagene/ukene/sykehusoppholdet vært for deg/dere?”
    • “Hva er viktig for at du/dere/NN skal ha det bra?”
  • Spør pasient/pårørende om lov til å ta opp forventet sykdomsutvikling og behandlingsplan ved de mest sannsynlige komplikasjoner
    • “Er det greit om vi snakker om tiden fremover, mulige symptomer og hva vi kan gjøre med det?”
  • Diskuter progresjon av grunnsykdommer først 
    • “Dessverre forventer vi at sykdommen forverres. Dette skjer vanligvis gradvis, og hovedsymptomet er økt tretthet”
  • Diskuter så subakutte og akutte komplikasjoner, for eksempel infeksjoner, blodpropp, blødning, epileptiske anfall, osv.
    • “Endringer i tilstanden (din) kan også skje raskere, i løpet av timer til dager, for eksempel ved infeksjoner. Da kan vi...”
    • Man skal ikke svartmale eller skremme ved å nevne alle mulige komplikasjoner, men de mest sannsynlige, og hva som er planen da
  • Til slutt muligheten for plutselig død/hjertestans, og HLR
    • Overgang til temaet:
      • “Selv om det vanligste er en gradvis sykdomsutvikling, kan det skje at NN plutselig faller bort, får hjertestans og dør. Da kan vi...”
    • Når temaet er feil å ta opp
      • I starten av sykdomsforløp, spesielt under stadig sykdomsrettet behandling i regi sykehus, eller ved første samtale i sykehjemmet, kan det oppleves mindre relevant og kanskje sårende for pasient eller pårørende å drøfte gjenoppliving.
      • En kan da i stedet spørre åpent “Har du/dere gjort dere noen tanker om ønsker knyttet til behandling (av NN)?”
    • Dersom HLR anses nytteløst
      • I de fleste tilfeller i sykehjem er det ikke medisinsk indisert å gjøre forsøk med HLR i sykehjem, fordi sjansen for å lykkes er minimal. Generelt har mellom 0 og 2% av sykehjemsbeboere vellykket resultat ved HLR. Da er HLR status en informasjonsoppgave, ikke en diskusjonsoppgave
      • “Ved plutselig hjertestans, altså når NN plutselig faller bort , vil det være feil å forsøke gjenoppliving, fordi det ikke vil lykkes, og bare skape dramatikk i en situasjon hvor det heller trengs rolig tilstedeværelse”
    • Når HLR anses mulig aktuelt
      • Spesielt for de friskeste korttidspasienter vil HLR kunne være relevant å tilby
      • Ved et sterkt ønske fra pasient, eventuelt formidlet gjennom pårørende
      • Inngå i dialog og samvalg med pasient/pårørende om hva som er viktig for dem, og forventet gevinst/risiko balanse
  • Snakk også om lindring av symptomer før døden
      • “Det kan, men trenger ikke, oppstå smerter, tungpust eller uro i dagene før døden. Dette kan vi lindre selv om det er vanskelig å svelge tabletter, ved å gi medisiner gjennom et lite plastrør til fettvevet under huden”
      • Fagbegrep, slik som navnet på dokumentasjonsverktøy, bør generelt unngås i dialog med pasient og pårørendeUnngå å bruke forkortelsen “LSD” både i dokumentasjon og i dialogen med pasient og pårørende 
  • Snakk eventuelt om forventet gjenværende levetid, dersom pasient eller familie virker opptatt av dette
    • Det viktigste er å formidle at situasjonen er alvorlig og at det er en usikkerhet knyttet til prognosen
    • Aldri nevn tall på forventet levetid, men bruk til nøds begrepene dager, uker, eller måneder
    • En enkel prognostisk modell for kreftpasienter (Jang 2014) tilsier følgende formuleringer av prognose avhengig av funksjonsnivå, se Palliasjon
      • ECOG/WHO funksjonsklasse 1: “måneder”
      • ECOG/WHO funksjonsklasse 2: “få måneder”
      • ECOG/WHO funksjonsklasse 3: “uker til få måneder”
      • ECOG/WHO funksjonsklasse 4: “Dager til få uker”
      • Døende: “Timer til få dager”
  • Avslutning
    • Få frem din velvilje ved å oppsummere samtalen med fokus ikke bare på hva som ikke kan tilbys pasienten, men på hva som faktisk kan gjøres, i tråd med det som er viktig for pasienten nå og videre
  • Les mer om REDMAP, en huskeregel for forenklet struktur i forhåndssamtaler