Palliasjon

• Flertallet av sykehjemspasienter er, utifra en bred definisjon, i livets sluttfase 

• En formening om pasientens prognose er viktig, men prognostisering er en unøyaktig vitenskap, og kommunikasjon omkring det er et følsomt tema 

• Pasientens livskvalitet skal være i fokus, og man bør ha en helhetlig tilnærming til symptomlindring 

• Beslutningsprosess, planlegging og dialog med pasient og pårørende går hånd i hånd  

• Får å kunne fatte beslutninger og kommunisere om behandling må klinikere ha en formening om forventet prognose og i hvilken sykdomsfase pasienten er i 

• Prognose skal kommuniseres med varsomhet til pasient og pårørende (Kommunikasjon med pasienter og pårørende), og først og fremst når de ønsker informasjon om dette 

• Prognose følger funksjon, men funksjonsnivået kan fluktuere, og predikerer vanligvis prognosen på lengre sikt, dvs. 3-6-12 mnd. mortalitet 
  • Ved kreftsykdom kan ECOG/WHO funksjonsstatus gi en enkel prognostisk modell for kreftpasienter (se tabell under)
  • Den gjennomsnittlige levetiden ved demens er 5-7 år, og pasient og pårørende bør hensynsfullt forklares demensforløpets utvikling (se figur under)

• Klinisk skrøpelighetsskala (CFS) er også et nyttig verkttøy i vurderingen av funksjonsnivå

• Andre nyttige prognostiske verktøy 
  • KOLS
    • COPD Assessment Test (CAT)
    • COPD Questionnaire
    • Alvorlighetsgrad basert på spirometri og antall KOLS-forverringer siste år, se Vurdering av alvorligsgrad KOLS
  • Hjertesvikt 
    • NYHA-klassifikasjon, se Kronisk hjertesvikt
• Laboratoriemarkører
  • Forhøyde verdier av CRP, leukocytter, ALP og karbamid, samt lave verdier av albumin og natrium, er forbundet med livets siste tre måneder hos kreftpasienter (Reid 2017)
• Kliniske tegn hos døende pasienter, se Den døende pasienten

ECOG/WHO funksjonsnivå og prognose ved kreft

Kliniske utviklingsstadier ved demens 

• Begrensning av livsforlengende behandling bør vurderes hvis pasienten ber om det, hvis behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess eller hvis behandlingen forlenger et liv med store plager, se Nasjonale veileder – begrensning av livsforlengende behandling (HØRINGSUTKAST)  

• Man bør ikke gjøre betydelige endringer i behandlingplaner uten å forsøke å involvere pasient eller pårørende i forkant, og man bør vurdere om forholdene ligger til rette for samvalg
• Dersom betydelige endringer gjøres i en akuttsituasjon, bør pasient og/eller pårørende informeres så snart det er praktisk mulig 
• For sykehjemsleger i Bergen kommune
  • Opprett skjemaet "Beslutninger" i GBD og gjør ny vurdering sjette måned (for langtidspasienter)
    • Behandlingsnivå er her inndelt etter nivåene  i POLST (Physicians’s orders on life sustaining treatment):  

    • Standard/full behandling 

    • Tilpasset behandling (presiseres, f.eks. “kun PO antibiotikabehandling”) 

    • Lindrende behandling (kun sykehusinnleggelse dersom lindring ikke er mulig å få til i sykehjem) 

• Forslag til strategier for ulike scenarier:

• For spesifikk informasjon om symptomlindrende behandling se følgende kapitler 

  • Kvalme

  • Smerter

  • Pruritus

  • Den døende pasienten

  • Subkutan sprøytepumpe

• Å jobbe med alvorlig syke og døende innebærer dels sterke inntrykk og skjebner. “Compassion fatigue” kan gjøre oss distanserte og mindre medfølende. Vi trenger derfor  å reflektere rundt våre opplevelser og etiske dilemma, både for å bli dyktigere klinikere, beholde og utvikle vår medmenneskelighet, og ta bedre vare på oss selv.

• • Prat med erfaren kollega, næmeste leder, eller andre du har tillit til 

• • Delta i refleksjon med annet helsepersonell omkring aktuelle eller nylige utfordrende situasjoner 

• • Ta pauser, gå hjem i tide etter jobb og snakk med nærmeste leder om dette ikke oppleves mulig