Subkutan sprøytepumpe

Sist oppdatert: 06.02.2026
Publisert dato: 06.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.1
Forfatter: Kristian Jansen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Behandling med subkutan sprøytepumpe er en viktig del av moderne behandling i sykehjem, spesielt for pasienter som vanskelig lar seg lindre med annen type behandling 
  • Behandling med sprøytepumpe egner seg ikke bare for behandling av smerter, men også tungpustethet, angst, uro, kramper mm. 

Indikasjoner 

  • Behandling med subkutan sprøytepumpe bør vurderes 
    • Ved behov for jevn administrasjon av ett eller flere lindrende medikamenter 
    • Ved utfordringer/manglende effekt av orale midler
    • Ved behov for kombinasjon av flere medikamenter (kvalmestillende, ko-analgetika)
    • For rask og presis justering av medikamenter (f.eks. før konvertering til depotplaster/-tablett)
    • Ved usikkert peroralt opptak (svelgevansker, kvalme/oppkast/diaré) 
    • Ved usikkert transdermalt opptak (dårlig sirkulasjon, svetting, hudreaksjon, upraktisk ved høye plasterdoser som dekker store hudareal, typisk >300µg/t fentanyl) 

Prinsipper for behandling 

Praktisk gjennomføring 

  • I Bergen brukes Micrel MP -pumper for subkutan lindrende behandling, både i sykehus, sykehjem, andre kommunale helseinstitusjoner og ved hjemmebehandling
  • Sykehjemmene skal ha egne pumper. Seksjon for behandlingshjelpemidler kan låne ut pumper med subkutant slangesett til hjemmeboende pasienter ved rekvisisjon fra Kommunalt Palliativt Team (KPT) i Bergen (53032315/40803015) eller sykehuslege
  • Lege doserer døgndose (i milligram (mg)) av medikament som skal gis jevnt over et døgn av i pumpen
  • Dosering skjer i eget skjema i GBD (gjelder kun for sykehjemsleger i Bergen)
  • Sykepleier trekker opp forordnet mengde, og fyller opp til 10ml i en  sprøytepumpe med saltvann (Nacl 0,9% = 9mg/ml) eller Glukose 5% (=50mg/ml), eller i en 20ml sprøyte hvis ikke innholdet passer i 10ml  
  • Bruk høyeste medikamentkonsentrasjon for å bruke minst mulig volum i pumpen 
  • Pumpen kan justeres ut fra gitt behovsmedisin siste 24 timer, og deler av dette kan legges til i neste døgns dose 
  • Ved overgang fra plaster eller perorale opioider til subkutan pumpe kan bedre absorbsjon gi bedre effekt i varierende grad
  • Ved bytte mellom opioid kan man vurdere å bruke 20-30% mindre dose enn beregnet ekvipotent dose
  • Ved tillegg av ketamin eller midazolam kan man også vurdere ytterligere 20-30% redusert opioiddose
  • Behov for 1-3 ekstradoser i døgnet kan tyde på riktig dosering i pumpen 
  • Subkutan slange til (fortrinnsvis abdominalt) subkutant fettvev. NB! ikke anlegg sprøytepumpe i ødematøse områder 
  • Hos en pasient med kort forventet levetid (dager) som bruker smerteplaster, kan det være best å beholde smerteplasteret og legge til subkutan sprøytepumpe. Dette gir mindre behov for konvertering, og sikrer stabil smertelindring 

 

De vanligste medisiner som kan administreres i sprøytepumpe (alle kan kombineres i samme pumpe) 

  • Morfin, finnes i 10,20,40 mg/ml, og er førstevalg ved smerter, samt ved tungpust i kombinasjon med midazolam. Les mer om medikamentvalg ved Smerter
  • Oxynorm, finnes i 10 og 50 mg/ml, aktuelt ved smerter, eller tungpustethet i kombinasjon med midazolam
  • Ketamin, dosert cirka 1mg/kg, kan legges til, spesielt ved nevropatiske smerter. Kan også anvendes ved bruk av høye doser opioid for å bremse utvikling av toleranse og opioidindusert hyperalgesi. Ketamin kan gi ubehagelige bivirkninger i form av hallusinasjoner og uro, som kan lindres noe ved å legge til midazolam, f.eks. 3mg/24t 
  • Midazolam brukes ved mye angst, uro eller tungpustethet, og kan også  forsøkes ved nevropatisk/eksistensiell smertekomponent. Startdose 3mg/24t hos de fleste, men det kan være behov for høyere doser hos pasienter som bruker benzodiazepiner fast (se konversjonsfaktor lenger nede) 
  • Haloperidol kan brukes ved kvalme (1-2mg/24t) eller delirium (2-5mg/24t)   
  • Glykopyrronium 1,2mg/24t kan legges i pumpe ved uttalt sekresjon fra luftveier, eller ved kolikksmerter/malign tarmobstruksjon som gir subileus eller ileus. Medikamentet har usikker evidens mot sekresjon fra luftveiene, hvor hovedbehandlingen i terminalfasen er informasjon til pårørende og helsepersonell om at sekresjonslyder forventes, er vanskelig å behandle, og antas å ikke medføre ubehag for pasienten 
  • Sykehjemsleger i Bergen kan kontakte KPT Bergen (53032315/40803015) for ytterligere råd om bruk av sprøytepumpe, og for eventuell praktisk undervisning og veiledning 

Konvertering av opioider 

  • Nyttige konversjonsfaktorer 
    • Dosene av fentanyl og buprenorfin plaster (mcg/t) transdermalt tilsvarer omtrentlig subkutan døgndose av subkutan morfin og oksykodon (mg)  
    • Morfin sc:po - 1:3 
    • Oksykodon sc:po - 1:2 
    • Morfin:Oksykodon sc - 1:1 
    • Morfin:Oksykodon po - 3:2 
    • Midazolam sc: Diazepam po: Oxazepam po - 1:4:8 
  • Se ellers konversjonstabeller for opioid ekvipotens hos Helsedirektoratet, Lovisenberg sykehus, Lindring i Nord 
  • Forenklet overgang for opioid gitt som depotplaster/depottablett/subkutan pumpe (se også tabell under):   
    • NB – tett observasjon første døgnet etter konvertering, se forøvrig Smerter
    • Fra sakte (depottablett /-plaster) til rask (subkutan pumpe)
      • Seponer depottbl/-plaster, vent med pumpeoppstart i 4-6 timer  
    • Fra rask (subkutan pumpe) til sakte (depottablett /-plaster)
      • start depottablett /-plaster, seponer pumpe etter 4-6 timer 
    • Fra sakte (depottablett /-plaster) til sakte (depottablett /-plaster)
      • Start nytt medikament ved seponering, dvs. at depotplaster settes på samtidig som siste depottablett tas, og omvendt gis første depottablett samtidig som plaster fjernes 

 

Administrasjonsform 

Varighet av klinisk effekt etter seponering (timer) 

Tid til maksimal effekt etter oppstart (timer) 

Subkutan pumpe 

2-4 

2-4 

Depottablett

6-12 

2-6 

Plaster 

6-12 

12-24