Transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert sykdom (TA-GvHD)

Transfusjonsassosiert transplantat-mot-vert sykdom (TA-GvHD) er GvHD utløst av transfusjon av celleholdige blodkomponenter.

• TA-GvHD er en sjelden, men svært alvorlig transfusjonskomplikasjon med høy mortalitet (ca. 90 %).
• TA-GvHD er underdiagnostisert, fordi differensiell diagnostikk (blant andre sepsis, medikament-toksisitet) er vanskelig.
• Oppstår ca. 1-6 uker etter en transfusjon, uten andre årsaker som kan forklare symptomene.
• Typiske symptomer/funn er feber, utslett, leversvikt, uttalt diare, pancytopeni og karakteristiske histologiske funn ved biopsi fra affisert organ som hud og lever. 
• Progressiv benmargssvikt, irreversibel pancytopeni oppstår vanligvis etter 3-4 uker.
• Funn av kimerisme støtter diagnosen. HLA-typing av både pasienten og blodgiveren bør inngå i utredning.
• Benmargsbiopsi vil påvise aplasi.
• Dødsårsaken er oftest infeksjon eller blødning.

• Etiologi er passiv overføring av immunkompetente T-lymfocytter som kontaminerer blodkomponenter.
• T-lymfocyttene proliferer og angriper organer og vev hos pasienter som er immunsupprimert eller deler haplotype med blodgiver (dvs. HLA-likhet) .

• Bestråling av cellulære blodkomponenter forebygger TA-GvHD.
• Indikasjon for bestråling av blodkomponenter.
• Det finnes ingen spesifikk behandling, og tilstanden har mortalitet på ca. 90 %.