• Mistanke om infeksjon med Schistosoma sp.
• Utredning av eosinofili hos personer med bakgrunn fra endemisk område, spesielt Afrika.
• Screening av migranter fra eller reisende til endemisk område, spesielt Afrika, og som har hatt ferskvannskontakt (vasking, fiske, bading, rafting etc).
• Obs: Prøven tas minst 6-8 uker etter ev. eksponering, da testen påviser antistoffer mot egg og voksen parasitt.

Serum.

Minimum 300 µL.

Prøven kan sendes til Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk ved UNN. Hvilken som helst papirrekvisisjon kan benyttes så lenge den inneholder pasient-ID, rekvirent, kliniske opplysninger, hvilke analyser som ønskes samt direkte telefonnummer til rekvirent for telefonsvar og andre henvendelser. Alternativt kan rekvisisjon fra UNN lastes ned her.

• Gelglass må sentrifugeres før det sendes til laboratoriet.
• Serumprøven kan sendes ved romtemperatur.
• Ved oppbevaring før transport kan prøven stå i kjøleskap i inntil noen få dager, ved lengre oppbevaring bør prøven fryses. Forsøk å unngå repeterte runder med frysing og opptining.

Alle prøver analyseres med to metoder

• Antistoffpåvisning av IgG mot voksne ormer og egg med Enzyme-Linked ImmunoSorbent Assay (ELISA).

• Antistoffpåvisning av IgM og IgG mot voksne ormer med immuno-kromatografisk hurtigtest (ICT).

Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk, Avd for mikrobiologi og smittevern, UNN.

Telefon: 776 27027 (bioingeniør) eller 776 27951 (lege), alternativt mikrobiologisk ekspedisjon 776 27010.

ELISA

• Negativ
• Gråsone
• Positiv

ICT

• Negativ
• Inkonklusiv
• Positiv

Ved diskrepans i resultatet mellom de to metodene, sendes vanligvis prøven til konfirmerende testing.

Alle prøver besvares med samlet tolkningskommentar. Svaret vil for de fleste rekvirenter komme som papirsvar.

1–6 dager (+ postgang).

Alle prøver besvares med samlet tolkningskommentar.

• Vent minst 8 uker etter siste eksponering før prøvetakning. Serologi kan ikke skille mellom ulike Schistosoma-arter eller mellom aktuell og gjennomgått infeksjon. Det antas at metoden kryssreagerer med alle Schistosoma-arter, men dokumentasjonen er mangelfull for andre arter enn S. mansoni og S. haematobium.
• Kontroll av behandlingsrespons: Serologisk kontroll etter behandling har ofte begrenset praktisk verdi. Hvis dette ønskes anbefales den tidligst 12 måneder etter behandling siden antistoffnivået endres langsomt. Vurder bruk av Schistosoma antigen CAA.

• Testegenskaper ELISA: Sensitivitet 71–76 %, spesifisitet 99 % hos migranter (Beltrame et al.). Produsent angir sensitivitet 94%, spesifisitet 99% hos blodgivere og spesifisitet 94 % hos pasienter med andre parasittsykdommer.
• Testegenskaper ICT: Sensitivitet 96 %, spesifisitet 79–83 % hos migranter (Beltrame et al.). Produsent angir sensitivitet 96 %, spesifisitet 100 % hos blodgivere og spesifisitet 90 % hos pasienter med andre parasittsykdommer.
• Ved lave antistoffnivå (som hos enkelte turister) kan ICT-metoden ha høyere sensitivitet enn ELISA, men kan også ha flere falske positive resultat.

Analysene er akkrediterte.