Fingerfrakturer - intraartikulære og tuftfrakturer

Sist oppdatert: 21.01.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 2.2
Forfattere: Camilla Berg, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S 62.6 Brudd i en annen finger enn tommel

S 62.7 Brudd i flere fingre

Bakgrunn/generelt 

  • Falangfrakturene er de hyppigst forekommende frakturene.
  • Intraartikulær fraktur kan forekomme i både grunn-, midt og ytterfalang.
  • De intraartikulære avulsjonsfrakturerne er beskrevet i kapittelet om avulsjonsfraktur
  • I dette kapittelet omtales intraartikulære kondylfrakturer og tuftfrakturer
  • Tuftfrakturer er frakturer lokalisert distalt på ytterfalangen.

Skademekanisme og anamnese 

Skademekanismer er oftest direkte traume eller vridninger.

Undersøkelse og klinisk bilde 

  • Hevelse
  • Palpasjonsømhet
  • Stukningsømhet
  • Feilstilling, forkortning, aksefeil
  • NB! Rotasjonsfeil

 

Rotasjonsfeil kan iblant være vanskelig å vurdere grunnet hevelse.

Bildediagnostikk 

Røntgen

  • front
  • side
  • skrå

Grunnfalang 

Frakturer i distale del av grunnfalangen hos voksne dreier seg oftest om kondylfrakturer.

Kondylfrakturene inndeles i:

  1. Udislokerte unikondylære frakturer
  2. Dislokerte unikondylære frakturer
  3. Bikondylære eller kominutte kondylfrakturer
  4. Volare eller dorsale luksasjonsfrakturer

 

Udislokerte unikondylære frakturer
  • Er antatt ustabile og konservativ behandling kan medføre dislokasjon og inkongruens i leddflaten
  • Behandles stort sett operativt.
  • Konservativ behandling, må være i samvalg med pasienten som også må være inneforstått med risikoen for dislokasjon og at en forsinket operasjon kan medføre at man ikke får bruddet anatomisk på plass.
  • Man legger i såfall kamgips og følger pasienten med ukentlige røntgenkontroller.

 

 

Dislokerte unikondylære frakturer 

  • behandles best operativt
  • konferer vakthavende PKIR HUS for videre vurdering og behandling

 

Bikondylære eller kominutte kondylfrakturer

  • er nesten alltid dislokerte og ofte kominutte og derav operativ tilnærming.

 

Volare og dorsale frakturer

  • i caput er alltid ledd i en luksasjonsfraktur, og behandles operativt

Midtfalang 

Kondylfrakturene inndeles i:

  1. Stabile unikondylære frakturer
  2. Ustabile unikondylære frakturer
  3. Bikondylære eller kominutte frakturer
 

Stabile unikondylære frakturer 

  • behandles konservativt. Behandlingsvalg avhenger om bruddet er udislokert eller minimalt dislokert.
    • Udislokerte frakturerkan behandles med fingerkobling hvis pasienten er komfortabel gjennom full bevegbue av fingeren. Ved smerteplager kan man benytte en aluminiumsskinne over PIP- og DIP-ledd frem til 1 ukeskontrollen og deretter behandle med fingerkobling.
    • Minimalt dislokerte frakturer(< 1 mm) kan behandles med en skinne over DIP- og PIP-ledd.
      • Det tas røntgenkontroll etter anleggelse av skinnen, samt etter 1 og 2 uker for å fange opp en eventuell dislokasjon og inkongruent leddflate.
      • Skinnen beholdes i 4 uker.
      • Hvis tilheling på røntgenkontroll etter 8 uker tillates full belastning.
 

Ustabile unikondylære frakturer

  • De fleste av de unikondylære frakturene trenger operativ behandling.
  • De ustabile frakturene utgjøres av:
    • Dislokerte frakturer
    • Frakturer med subluksasjon i DIP-leddet
    • Åpne frakturer

 

Bikondylære eller kominutte frakturer

  • Behandles konservativt hvis frakturen er sikkert udislokert(kun såvidt synlig frakturlinje).
    • Skinnen beholdes på hele tiden.
    • Ukentlige røntgenkontroller i 4 uker, hvor skinnen fjernes og
    • evt. overgang til fingerkobling i 2-3 uker.
  • dislokerte og kominutte behandles operativt

Ytterfalang 

Tuftfrakturer

  • er frakturer lokalisert distalt på ytterfalangen.
  • For mindre tuftfrakturer gis en beskyttende bandasje eller skinne for smertelindring.
  • Større tuftfrakturfragmenter må reponeres og holdes som oftest på plass av neglen eller av en negleplatesubstitutt der denne mangler.
  • Silikonnegl gir imidlertid lite støtte og det kan da være behov for å stabilisere dislokerte frakturer med pinner.

Oppfølging 

  • Kontroll etter 7-10 dager.
  • Vurdere overgang til fingerkobling ved stabile brudd.
  • Avsluttende klinisk kontroll etter 3 uker, røntgen indisert ved uttalt stivhet og sterke smerter.
  • Fingre bør ikke immobiliseres ut over 3 uker. Tommelen tåler noe lenger
  • Henvis til fysio ved behov

Komplikasjoner 

  • Skader på PIP-leddet gir ofte stivhet som følge selve skaden, immobilisering og evt kirurgi.
  • Dette tolereres dårlig og har store følger for grep og finmotorikk.

Pasientinformasjon 

  • Hevelse over pip-ledd kan vedvare i flere måneder etter at skaden er tilhelet
  • Følelse av at den skadde fingen er kald eller varm uten at de andre er det samtidlig er vanlig forekommende i flere måneder etter tilhelet fingerskade