Smertelindring barn

Oppdatert: 03.03.2026
Publisert dato: 03.03.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.5
Forfatter: Svein-Denis Moutte
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • Smerte er en subjektiv opplevelse. Definisjon International Association for the Study of Pain: «Smerte defineres som en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med, eller ligner den som er forbundet med faktisk eller potensiell vevsskade" 
  • Barn opplever smerte i like stor grad som voksne, men de blir ofte underbehandlet.
  • Barn skal ikke oppleve ukontrollert smerte, verken som følge av sin sykdom/skade eller ved videre behandling.
  • Det er vår oppgave å diagnostisere smerte og iverksette tiltak.
  • Hensikten er i størst mulig grad å unngå angst og smerter.
  • Det bør legges vekt på ikke-farmakologiske tiltak, både som supplement, og i noen tilfeller i steden for medikamenter, der det lar seg gjøre.

Smertevurdering av barn 

Når vurdere smerter hos barn

  • På legevakt eller skadepoliklinikk.
  • Innleggelse i sykehus.
  • Når barnet uttrykker smerte eller viser smerteatferd.
  • Før, under og etter en mulig smertefull prosedyre.
  • Før og etter administrering av smertelindrende tiltak 
  • Etter administrering av smertelindrende legemidler:
    • ved intravenøs bolus administrering etter: ca. 15 min. og 30 min.
    • ved peroral/rektal administrering etter: ca. 30 min. og 60 min.

Evaluering av smerte 

  • Smertevurdering av barn
    • Barnets beskrivelse
    • Informasjon fra foreldre
    • Observasjon av barnets atferd
      • Vær oppmerksom på barn som ligger rolig og er stille.
    • Fysiologiske og psykologiske reaksjoner
    • Smertevurderingsverktøy for å kvantifisering av smerten.
      • Systematisk kartlegging er en forutsetning for god smertebehandling.

 

Vurderingsverktøy

  • Barn 0–3 år: FLACC (9,10)

  • Barn 3-8 år: (11-13)
    • I følgende instruksjon, si ”vondt” eller ”smerte”, ut i fra hva som virker riktig for det enkelte barnet.​
    • ” Disse ansiktene viser hvor vondt noe kan gjøre."
    • Dette ansiktet (pek på ansiktet lengst til venstre) viser ingen smerte.
    • Ansiktene viser mer og mer smerte (pek på hvert og et fra venstre mot høyre) helt til dette (pek på ansiktet lengst til høyre) – det viser veldig mye smerte.
    • "Pek på det ansiktet som viser hvor vondt du har (akkurat nå).”

 

FPS-R

Copyright 2001, International Association for the Study of Pain. Used with permission

 

Wong -Baker Faces Pain Rating Scale: (14)

Ingen smerte - verst tenkelig smerte

 

  • Barn > 8 år (15-16)
Numeric Rating Scale

 

  • Barn med manglende språk/motorikk
    • Revised FLACC (r-FLACC)
    • Praktisk gjennomføring.
      • Skjemaet fylles ut før kirurgisk inngrep/prosedyre/smertefull behandling og skjemaet følger barnet gjennom behandlingsforløpet.
      • Sykepleier/leger introduserer r-FLACC til foreldre/omsorgspersoner som kjenner barnets individuelle smerteuttrykkI samarbeid med foreldre/omsorgspersoner føres under «individuell adferd» i riktig kategori:
      • Ansikt
      • Ben
      • Aktivitet
      • Gråt
      • Trøstbarhet
    • Observer i minst 2 minutter kropp og ben utildekket, kjenn på barnets kropp og vurder anspenthet og muskeltonus.

 

Revised FLACC (r-FLACC)

Smertepyramide 

Behandling 

"De fem obligatoriske" - ved smertefulle prosedyrer hos barn

 

  • Alle medisiner som skal gis til barn under 18 år, skal registreres på ordinasjonsark med dobbeltkontroll og dokumenteres i legens journalnotat.

  • Smerte skal re-evalueres med samme smerteskala som initialt innen 30 minutter etter at smertelindring er gitt.

  • Målet er å få en smerte under 3 eller en reduksjon av smerte med 3 poeng.

  • I fagmiljøene er det i dag stor enighet om at smertebehandling skal startes ved moderat smerte, det vil si ved skår 3 på en smerteskala fra 1 til 10 der 10 er verst tenkelig smerte (Collins et al. 1997, Jensen et al.2003).

 

Non-medikamentell smertebehandling

  • Sukkervann.  Sucrose for analgesia in newborn infants undergoing painful procedures (Stevens et. al 2010).
  • Hudkontakt med mor. Hudkontakt med mor under hælstikk-prosedyre reduserte skrik og grimasering ​(Gray et al. 2000; Johnston et al. 2003).
  • Morsmelk. Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates (Shah 2009).
  • Informasjon. Det er påvist at barn som er informert om prosedyre (venøs punksjon, stikk på finger) har mindre smerte (Harrison et al. 1991, Fernald, et al. 1981). Når man spør barnet direkte om hva som den er beste teknikken for å hindre smerte, er det å gi opplysninger om grunnen, teknikken og forløpet av prosedyre (Caty S et al .1997).
  • Diverse
    • Is, isposer​
    • Immobilisering​
    • Distraksjon​
    • Musikk​
    • Klovnterapi​
    • Premie​

 

Medikamentell smertebehandling

  • Smertebehandling (legemidlertilbarn.no)
  • Smertepyramide
    • Smertepyramide 2025 .
    • Oversikt over smertelindrende medisiner ihht vek
    • Kan brukes ved SKOT i en akutt situasjon.
  • Topikal smertelindring
    • Xylocain® gel 2 %

      • 1 g gel inneholder 20 mg lidokain. Doseres etter behov.
      • Barn < 12 år: 1–2 ml,
      • > 12 år: 2–3 ml
      • Anslagstid: 5–10 minutter.
    • Xylocain® spray

      • 1 dose tilsvarer 10 mg.
      • 1–2 doser sprayes direkte på stedet som skal bedøves.
      • Barn < 12 år: maks 3 mg/kg/dose
      • Anslagstid på slimhinner: 1–3 minutter.
      • Virketid på slimhinner: 10–15 minutter.
    • Emla
  • Infiltrasjonanestesi eller hematomanestesi
  • Paracetamol - Paracet®Panodil®, Pinex®
    • Dose: 15 mg/kg/dose 4 ganger daglig​, Per os, stikkpille, IV.
    • 1.dose kan være større: 30–50 mg/kg​ (Akutt smertelindring) Max 1 g.
    • Max.dose daglig: 75-90 mg/kg​ (Max 4g/dg).
    • Toksisk dose 12 g/dg.
    • Raskere effekt med brusetabletter (30 minutter).
    • Obs : Påvirket av matinntak.
  • Ibuprofen - Ibux®, Nurofen®
    • Dose 10 mg/kg/dose 4 ganger daglig, Per os.
    • Vanligvis hos barn>40kg  400 mg x4/dg eller 600 mgx3/dg i max 7 dager.
  • Oramorph - Oramorph® Mikstur
  • Midazolam - Dormicum®/Midazolam 5mg/ml®: (Prosedyre for bruk av midazolam for BARN.pdf)
    • Korttidsvirkende søvninduserende legemiddel.
    • Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokalanestesi.
    • Dosering
      • Intranasalt 5mg/ml: dose 0,3 mg/kg Max 5 mg (1 ml) ​
      • IV/IO: Initialdose: 0,05–0,1 mg/kg. Totaldose: < 6 mg.​
  • Diazepam - Stesolid 5mg/ml inj.®, Valium 5mg®, Vival 2 eller 5mg®
    • Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokalanestesi.
    • Rektalløsning gir raskt innsettende effekt og kan være et alternativ for barn som ikke kan innta noe per os. 0,5–1 mg/kg 10–30 minutter før prosedyre Maksimum dose 15 mg.
    • Tid til maksimal effekt ved ulike administrasjonsformer: Intravenøst 8 minutter, rektalløsning 10 minutter, per oralt 50–80 minutter og stikkpiller 1,5 timer.
    • Per oralt
      • Barn 6 mnd–18 år: 0,1–0,3 mg/kg 45–60 minutter før prosedyre. Maks 10 mg/dose.

Referanser 

  1. Raja, Srinivasa N. and Al. The revised International Association for the Study of Pain definition of pain: concepts, challenges, and compromises, PAIN: September 2020 - Volume 161 - Issue 9 - p 1976-1982 doi: 10.1097/j.pain.0000000000001939
  2. Moutte SD, Brudvik C, Morken T. Physicians’use of pain scale and treatmentprocedures among children and youth in emergency primary care—a cross sectionalstudy.BMC Emerg Med2015;15:33.
  3. Brudvik C, Moutte SD, Baste V, et al A comparison of pain assessment by physicians, parents and children in an outpatient setting Emergency Medicine Journal 2017;34:138-144.
  1. Collins, S.L., R.A. Moore, and H.J. McQuay, The visual analogue pain intensity scale: what is moderate pain in millimetres?Pain, 1997. 72(1-2): p. 95-7.
  2. Jensen, M.P., C. Chen, and A.M. Brugger, Interpretation of visual analog scale ratings and change scores: a reanalysis of two clinical trials of postoperative pain.J Pain, 2003. 4(7): p. 407-14.
  3. Morton, P.G. and L. Tarvin, The Pain Game: pain assessment, management, and related JCAHO standards. Joint Commission on Accreditation of Health Care Organizations.J Contin Educ Nurs, 2001. 32(5): p. 223-7; quiz 238-9.
  4. Retningslinjer for smertelindring. 2009, Den Norske Legeforening. p. 30.
  1. Stinson J, Jibb L. Pain Assessment. In: Twycross A, Dowden S, Stinson J, editors. Managing Pain in Children: A Clinical Guide for Nurses and Healthcare Professionals.
  2. Merkel, S.I., et al., The FLACC: a behavioral scale for scoring postoperative pain in young children.Pediatr Nurs, 1997. 23(3): p. 293-7.
  3. Reinertsen, H. FLACC smertevurderingsskjema. 2010;
  1. Bieri, D., et al., The Faces Pain Scale for the self-assessment of the severity of pain experienced by children: development, initial validation, and preliminary investigation for ratio scale properties.Pain, 1990. 41(2): p. 139-50.
  2. Hicks, C.L., et al., The Faces Pain Scale-Revised: toward a common metric in pediatric pain measurement.Pain, 2001. 93(2): p. 173-83.
  3. von Bayer, C., C. Wood, and J. Tiina (2010) Instructions for administering the Faces Pain Scale- Revised (FPS-R) in languages other than english. Pediatric Pain Sourcebook, p. 15.
  4. Wong, D.L. and C.M. Baker, Pain in children: comparison of assessment scales.Pediatr Nurs, 1988. 14(1): p. 9-17.
  5. McGrath, P.A., et al., A new analogue scale for assessing children's pain: an initial validation study.Pain, 1996. 64(3): p. 435-43.
  6. Bulloch, B. and M. Tenenbein, Validation of 2 pain scales for use in the pediatric emergency department.Pediatrics, 2002. 110(3): p. e33.