I Norge får årlig omtrent 500 pasienter diagnostisert thyroideakarsinom (differensiert thyroideakarsinom (DTC), høygradig differensiert thyroideakarsinom (DHGTC), lite differensiert thyroideakarsinom (PDTC), medullært thyroideakarsinom (MTC), anaplastisk thyroideakarsinom (ATC)).

Insidensen av thyroideakarsinom har økt betraktelig de siste årene. Mens prognosen ved thyroideakarsinom er vanligvis god (10 års overlevelse >80 %). Sjelden forekommer anaplastiske karsinomer som har veldig dårlig prognose. Andre sjeldne svulster i thyroidea er lymfom, sarkom og metastaser fra andre organ.

Et systematisk review og metaanalyse viser at 25 % av befolkningen over hele verden har knuter i thyroidea (Mu et al., 2022). Standard ved utredning av thyroideaknuter og thyroideakarsinom er klinisk undersøkelse, noen få blodprøver, ultralyd og finnålscytologi (FNC). Utredningen bør foretas i tråd med handlingsprogrammet og omfatter et tverrfaglig team.

Standardbehandling ved thyroideakarsinom er total thyroidektomi og lymfadenektomi. Omfang av lymfadenektomi bestemmes i forhold til karsinomtype og tumorstadium. Pasienter med lavrisiko karsinom kan opereres med mindre inngrep. Ved DTC, HGDTC, og PDTC suppleres behandlingen eventuelt med radiojodterapi og TSH-supprimerende medikamentell behandling. Generelt sett går utviklingstrenden internasjonalt i retning av å deintensivere behandlingen for lavrisikogruppene, for å redusere bivirkninger og overbehandling. Mulig overdiagnostikk og overbehandling er har store konsekvenser for disse pasientene der flertallet har en svært god prognose. Dette er drøftet i de nyeste internasjonale retningslinjer og review. Ved lokalavansert thyroideakarsinom kan det være indisert å utføre utvidete reseksjoner for eksempel av trachea og/eller øsofagus.

Ved familiær thyroideakarsinom gjelder spesielle anbefalinger for utredning, terapi og oppfølging. Genetisk diagnostikk og profylaktisk thyroidektomi bør alltid tilbys ved familiær MTC.

Ekstern stråling og/eller medikamentell kreftbehandling kan være aktuelle ved lokalavansert sykdom og/eller fjernmetastaser. Behandling av ATC vil støtte seg på multimodal terapi konsept.

Pasienter med lav residivrisiko kan følges opp av egen lege. Pasienter med intermediær risiko bør følges ved Endokrinkirurgisk senter i omtrent 5 år og deretter av fastlegen. Ved høy residivrisiko følges pasientene ved Endokrinkirurgisk senter i 10 år. Pasienter med vedvarende tumor skal følges livslangt av spesialiserte avdelinger.